Årsrapport

Årsrapport 2025 i ren tekst

• Del 1: Direktørs beretning

  Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert i rekordfart, og i det første året har vi drevet store utviklingsprosjekter samtidig som vi har behandlet søknader og henvendelser, og styrket vår veiledning om eksportkontroll og sanksjoner.

  Dette hadde ikke vært mulig uten høy dugnadsånd og en enorm innsats fra alle ansatte og samarbeidspartnere.
  Eksportkontroll og sanksjoner har fått økt betydning

  Den geopolitiske situasjonen har endret seg dramatisk de siste årene. Dette var bakgrunnen for å skille ut de operative forvaltningsoppgavene innenfor eksportkontroll og sanksjoner fra ulike avdelinger i Utenriksdepartementet (UD) til et eget direktorat. DEKSA er nå Norges fagmyndighet for eksportkontroll og sanksjoner. Det betyr at vi skal følge opp regjeringens politikk på disse områdene, for å ivareta Norges sikkerhet og vårt globale ansvar.

  For å svare på DEKSAs hovedinstruks og tildelingsbrev fra UD har vi jobbet mot fire strategiske målsettinger.

  Et tydelig bidrag i Norges sikkerhet- og utenrikspolitikk

  Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har Europa innført de mest omfattende sanksjonene noensinne, og regelverket utvikler seg raskt. Russland er den største trusselen mot sikkerhet i Europa og sanksjoner er et viktig virkemiddel for å møte denne. Som forvalter av sanksjonsregelverket har DEKSA ansvar for å følge utviklingen i internasjonale tiltak, gi faglige innspill til departementet og forberede nødvendige forskriftsendringer.

  Arbeidet på sanksjonsfeltet har i 2025 vært betydelig og omfattet blant annet bistand til gjennomføring av nye sanksjonspakker i norsk rett, samt støtte til etablering og utvikling av nye sanksjonsregimer. DEKSAs arbeid har bidratt til å styrke Norges evne til å gjennomføre og følge opp sanksjoner på en effektiv måte.

  Sanksjonsarbeidet innebærer også behandling av enkeltsaker som søknader om dispensasjoner og unntak, pliktige rapporteringer og henvendelser fra andre myndigheter.  Denne oppfølgingen er viktig for å sikre korrekt etterlevelse av regelverket, og for å bidra til at sanksjonene får tilsiktet effekt.

  Stor saksmengde, økt kompleksitet og behovet for å prioritere kritiske etableringsprosjekter har ført til at enkelte sanksjonssaker har hatt lang behandlingstid. Rekruttering av flere ansatte i 2025 vil bidra til kapasitetsøkning i 2026.

  Internasjonalt samarbeid

  Effektiviteten til sanksjoner og eksportkontroll avhenger av at Norge samhandler med andre land. Norge har over tiår valgt å harmonisere eksportkontroll og sanksjoner med nære allierte, og særlig EU. En videreføring av dette samarbeidet er nødvendig både for norsk sikkerhet og for å sikre forutsigbare og gode rammebetingelser for norsk næringsliv i sentrale markeder. DEKSA har derfor bidratt aktivt med faglige vurderinger og erfaringsdeling i internasjonale og multilaterale fora gjennom hele året. Vi følger også opp Norges rapportering til internasjonale regimer innen eksportkontroll.

  I starten av 2025 var DEKSA vertskap for et nordisk direktørmøte for eksportkontroll, hvor direktører fra tilsvarende myndigheter deltok. Samlingen har bidratt til å styrke det nordiske samarbeidet og etablere mer strukturerte samarbeidsrelasjoner. Direktørmøtet ble fulgt opp av et fagmøte for å ytterligere styrke samarbeidet på et operasjonelt nivå.

  Den betydelige økningen i antall henvendelser har bidratt til økt behandlingstid på eksportkontrollfeltet, men våre faglige bidrag har samtidig vært avgjørende for at Norge kunne reagere raskt, presist og i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

  Styrket veiledning og samarbeid med nasjonale partnere

  DEKSA skal gi tydelig og tilgjengelig veiledning for å styrke etterlevelsen av regelverkene.

  Stadig endringer i sanksjoner og mer komplekse risikovurderinger i eksportkontrollen har økt behovet for veiledning på tvers av sektorer. Vi opplever at aktører i næringslivet og kunnskapssektoren har en stor vilje og ønske om å etterleve regelverkene, men at det er krevende å manøvrere i dette landskapet.

  I 2025 har vi hatt omfattende veiledningsinnsats. Vi har lansert en nettside med nye digitale veiledere som i løpet av året har hatt 59 000 unike brukere (https://deksa.no/).

  I januar åpnet vi en veiledningstelefon som har vært åpen tre dager i uken. Her har vi besvart 1 000 henvendelser, med en gjennomsnittlig samtaletid på rundt seks minutter. Dette illustrerer at det er stort behov for veiledning.

  Vi har deltatt med innlegg på 45 arrangementer på tvers av sektorer for å spre kunnskap og informasjon om eksportkontroll og sanksjoner.

  I oktober og november gjennomførte vi to nasjonale fagseminarer med bred deltakelse. Et var rettet mot forsvarsindustrien, og et var rettet mot flerbruksvarer og kunnskapssektoren. Det var god fysisk deltakelse på Fornebu, og enda bedre digital deltakelse fra hele Norge.

  Vi har gjennomført et pilotprosjekt sammen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med veiledning rettet mot bedrifter med særlig risikoutsatte teknologier.

  På sanksjonsfeltet ser vi også et stort behov for veiledning hos andre myndighetsorganer, og har fulgt opp disse individuelt og gjennom webinar.

  Dette viser noe av bredden i veiledningstiltak vi har etablert og gjennomført i 2025. På tross av en betydelig styrking av veiledningsaktivitetene er etterspørselen større enn det vi klarer å møte, for både eksportkontroll og sanksjoner. Vi vil fortsette å jobbe for god veiledning på tvers av sektorer og utnytte mulighetene i våre digitale verktøy.

  Nasjonalt samarbeid

  I de urolige tidene vi lever i har beredskap og sikkerhet fått økt betydning. At fagmyndighet over eksportkontroll og sanksjoner nå er samlet i DEKSA har gjort det lettere å styrke samarbeid med andre myndigheter i sikkerhetsfamilien.

  Vi har styrket samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Tolletaten og andre sektormyndigheter gjennom faste møtepunkter, en ny ordning med fysisk samlokalisering og økt informasjonsutveksling. Dette har bidratt til å styrke Norges evne til å møte trusler knyttet til fordekte anskaffelser og omgåelse av sanksjoner.

  Forutsigbare rammer for næringsliv og kunnskapssektoren

  DEKSA skal bidra til forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringslivet og kunnskapssektoren gjennom effektiv og framtidsrettet forvaltning av regelverk.

  Med dagens teknologiske utvikling kan et stadig større antall varer og teknologi innenfor tradisjonelt sivile sektorer få strategisk militær betydning. Utenlandske aktørers forsøk på omgåelse av sanksjoner og eksportkontroll har blitt flere og mer kreative. Globale verdikjeder er mer komplekse, og det er vanskeligere å være sikker på hvem sluttbrukeren er. Vi jobber derfor kontinuerlig med å ha den riktige balansen mellom eksport og sikkerhet. Trår vi feil, slik at strategiske produkter faller i feil hender, kan det true vår og våre alliertes sikkerhet eller bidra til tap av menneskeliv og brudd på folkeretten. Samtidig må vi unngå at forvaltning av eksportkontrollen blir et unødvendig hinder for næringsliv og teknologiutvikling.

  I 2025 er det gjort mye godt arbeid med å bygge fundamentet for en moderne, effektiv og risikobasert forvaltningspraksis. Med den nye organiseringen og trusselsituasjonen har vi gjennomgått arbeidsmetoder, og etablert mer strømlinjeformete rutiner og praksis innen eksportkontroll og sanksjoner.

  Vi har også gjennomført et pilotprosjekt for å modernisere lisensieringspraksis og innvilge bredere eksportlisenser for forsvarsmateriell, noe som effektiviserer søknadsprosessen og gjør det enklere å følge opp lisensene både for industrien og for DEKSA.

  Saksbehandlingstid

  På tross av et stort arbeid for å effektivisere og systematisere saksbehandlingen har vi ikke innfridd forhåpningene om raskere saksbehandlingstid. Den har økt betraktelig i løpet av året.

  Da DEKSA tok over forvaltningsansvaret i januar 2025 fikk vi med oss en restanse på rundt 400 eksportkontrollsaker fra UD. Det ble prioritert å jobbe ned restansen, som hovedsakelig ble oppnådd første halvdel av året.

  Det er en voldsom utvikling i forsvarsindustrien når det gjelder tempoet i forsvarsproduksjonen og leveransene. Dette har ført til en økning i saker, og det er et stort behov for raske avklaringer i industrien. Sikkerhetsbildet gjør også at flere av disse sakene krever mer komplekse vurderinger enn før.

  Saksbehandlere hos oss har gjort en kjempeinnsats, og har i løpet av 2025 utstedt 2 475 eksportlisenser og behandlet 3 971 eksportkontrollsaker, som spenner fra søknader om eksport av flerbruksvarer til generelle henvendelser om veiledning.

  Vi ser likevel at saksbehandlingstiden økte i siste halvdel av 2025. Grunnen til dette er sammensatt. Vi har mottatt et økt antall saker og det er større kompleksitet i sakene. Vi har også måttet prioritere ressurser på store etableringsaktiviteter, som å utvikle et nytt søknads- og saksbehandlingssystem. I overgangen til det nye systemet opplevde vi noen utfordringer som bidro til ytterligere økt saksbehandlingstid på slutten av året. Vi har nå etablert en struktur for å hele tiden arbeide med optimalisering av systemet, og vi ser allerede god effekt av dette.

  De fleste saksbehandlerne i DEKSA er ansatt i slutten av 2024 og i 2025. I det første året har det derfor vært nødvendig å prioritere ansettelsesprosesser og opplæring for å sikre en forutsigbar og effektiv saksbehandling. De nødvendige prioriteringer vi har gjort i det første året, vil ha positiv effekt på måloppnåelsen i 2026.

  En sikker og fremtidsrettet organisasjon

  DEKSA skal være en relevant samfunnsaktør og en attraktiv arbeidsplass.

  DEKSA møter en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og organisasjon, drift og arbeidsmetoder må kontinuerlig videreutvikles og tilpasses nye utfordringer. I tillegg til de konkrete oppgavene som lå i Utenriksdepartementet og som ble overført ved etableringen, har DEKSA et bredere mandat og flere oppgaver i kraft av sin rolle som direktorat og fagmyndighet.

  Vi skal støtte Utenriksdepartementet med typiske direktoratsoppgaver som formidling av kunnskap, myndighetsutøvelse og gjennomføring av politikk. ​Dette innebærer å gi departementet faglige råd og analyser, utarbeide utredninger, statistikk og beslutningsgrunnlag for politikkutforming og å foreslå endringer i regelverk.​

  DEKSA har nå lagt bak seg sitt første driftsår, og har nødvendigvis måttet prioritere typiske etableringsaktiviteter. Vi har etablert rutiner for sikkerhet og kontroll og styring av et nytt direktorat.

  Vi har etablert et arbeidsmiljøutvalg (AMU), verneombud og en bedriftshelsetjeneste (BHT), og har jobbet kontinuerlig med HMS gjennom året. Vi har fått på plass et internt HMS-avvikssystem, og en ekstern varslingskanal.

  I tillegg har vi gjennomført tre pulsundersøkelser om arbeidsmiljøet, som viser at medarbeidere trives i DEKSA. I oppstartsåret har likevel ansatte stått i et spenn mellom nødvendige etableringsaktiviteter og daglig drift, noe som har vært krevende. Dette spennet vil vi arbeide for å redusere i 2026.

  Året har også vært preget av nødvendige, men tidkrevende ansettelsesprosesser. Disse har tatt noe lenger tid enn forventet, blant annet på grunn av sikkerhetsklarering.

  Det er gjennomført flere store anskaffelser som nytt arkiv, søknads- og saksbehandlingssystem, IKT-plattform og annet IKT-utstyr som er nødvendige for å fungere som direktorat.

  Et spennende oppstartsår

  2025 har vært et spennende, krevende og resultatrikt år for DEKSA. Vi har bygget et direktorat fra grunnen av, samtidig som vi har levert faglige resultater av høy kvalitet, i en tid med omfattende endringer og mer krevende internasjonale og nasjonale krav til risikovurderinger. Selv om saksbehandlingstiden har økt, har vi styrket kvaliteten i vurderingene og lagt grunnlaget for en mer effektiv forvaltning i årene som kommer.

  Jeg vil rette en stor takk til hospitantene fra Utenriksdepartementet, og tidligere direktør Harriet E. Berg som ledet arbeidet i DEKSA frem til 14. september 2025. Jeg vil særlig takke alle de kompetente medarbeidere som med stort engasjement og kunnskap står på hver dag for at DEKSA skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag!

  Annette Tjaberg

  Direktør

   

• Del 2: Introduksjon til DEKSA

  Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble opprettet ved Kongelig resolusjon 9. februar 2024, og er underlagt Utenriksdepartementet (UD). DEKSA er den nasjonale fagmyndigheten for eksportkontroll og sanksjoner i Norge.

  Forvaltningsansvaret for eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket ble overført fra Utenriksdepartementet til direktoratet 1. januar 2025, og DEKSA har vært i drift som egen virksomhet siden det.

  Eksportkontroll og sanksjoner er blitt stadig viktigere sikkerhetspolitiske verktøy som følge av en usikker geopolitisk situasjon og Russlands fullskalakrig mot Ukraina. Norsk næringsliv og kunnskapssektor har i økende grad måttet forholde seg til eksportkontroll og sanksjoner, noe av bakgrunnen for opprettelsen av DEKSA og direktoratets samfunnsoppdrag.

  2.1 Samfunnsoppdraget

  Direktoratet skal iverksette regjeringens politikk og følge opp Norges internasjonale forpliktelser innenfor eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer og annen sensitiv teknologi. Direktoratet skal bidra til nasjonal sikkerhet ved å hindre at norsk sensitiv teknologi tjener til å utvikle den militære evnen i land av bekymring.

  Eksportkontroll innebærer at visse varer, teknologi og tjenester ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens utstedt av DEKSA. 

  DEKSA skal også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, inkludert gjennomføring av sanksjoner som Norge har sluttet opp om.

  Sanksjoner er et virkemiddel for å påvirke uønsket atferd, og er en integrert del av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, og gjennomfører i tillegg en rekke restriktive tiltak vedtatt av EU.

  2.1.1        Strategi

  DEKSA har fire målsettinger som skal gjøre at vi oppfyller vårt samfunnsoppdrag og mandat. Vi skal:

  • gi et tydelig bidrag til norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

  • styrke veiledning og samarbeid med nasjonale partnere

  • sørge for forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringslivet og kunnskapssektoren

  • være et sterkt og fremtidsrettet kompetansemiljø

  Her finner du hele strategien: DEKSAs strategi 2025-2027.

  En forutsetning for at vi skal få dette til er at vi må bygge en sikker, fremtidsrettet og attraktiv organisasjon.

  2.1.2        Hovedoppgaver

  For å nå målsettingene har DEKSA, som forvalter av regelverkene for eksportkontroll og sanksjoner, en rekke ansvarsområder og oppgaver.

  Vi behandler søknader om lisenser og tillatelser, unntak, dispensasjoner og annen myndighetsutøvelse som følger av regelverket.

  Vi veileder næringslivet og kunnskapssektoren slik at de kan etterleve lover og regler. I dette har vi et nært samarbeid med andre myndighetsaktører og nasjonale partnere.

  Vi leverer faglige innspill og analyser til departementet som grunnlag for UDs politikk- og regelverksutvikling.

  Vi representerer Norge i multilateralt og internasjonalt samarbeid innen eksportkontroll og sanksjoner, i samråd med departementet, og rapporterer til internasjonale fora og regimer innen eksportkontroll.

  Se nærmere om resultater og aktiviteter per strategisk mål i neste kapittel.

  2.2 Organisering og ledelse

  DEKSA er organisert i tre avdelinger, og hadde ved utløpet av året 32 faste ansatte.

  DEKSA ledes av direktør, Annette Tjaberg (Harriet E. Berg frem til 14. september 2025), avdelingsdirektør for administrasjon, Tommy Lund, avdelingsdirektør for eksportkontroll, Ida Berge Karlsson og juridisk direktør i avdeling for sanksjoner og rettslige spørsmål, Rozemarijn van der Hilst. DEKSA holder til på Fornebu.

  2.1.1        Nøkkeltall fra årsregnskapet

  Nøkkeltall fra årsregnskapet	2025
  Antall ansatte per 31.12.2025	32
  Antall avtalte årsverk	29
  Antall utførte årsverk	28
  Samlet tildeling kapittel 0105 post 01	83 800
  Utnyttelsesgrad kapittel 0105 post 01*	89,3 %
  Driftskostnader i henhold til SRS	66 724
  Lønnsandel av driftskostnader	62,4 %
  Lønnskostnader per årsverk**	1 384
  Kostnader til reise/diett per utført årsverk	45,3

  Regnskapstall er oppgitt i hele 1 000 kr

  * Mindreforbruket skyldes at det har tatt lengre tid enn forutsatt å rekruttere ansatte, blant annet på grunn av sikkerhetsklareringer. Det har igjen bidratt til at vi ikke har fått gjennomført alle planlagte aktiviteter i 2025.

  ** Lønnskostnader per årsverk er beregnet ut fra metode beskrevet i veiledningsnotat fra DFØ.

• Om eksportkontroll

  Norges eksportkontrollov

  I Norge reguleres eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer i lov, forskrift og retningslinjer. Det er straffbart å eksportere listeførte varer, teknologi eller tjenester uten gyldig lisens fra DEKSA.

  Eksportkontrolloven fra 1987 gir myndighetene hjemmel til å kontrollere eksport av strategiske varer, teknologi og tjenester som kan brukes til militære formål.

  Loven slår fast at eksport av varer og teknologi som kan påvirke et lands militære evne eller brukes i terrorhandlinger, krever særskilt tillatelse. Dette kan også gjelde tjenester samt handel og formidling av våpen mellom tredjeland. Strategiske varer som kan brukes i masseødeleggelsesvåpen er også omfattet.

  Alle plikter å gi nødvendige opplysninger til myndighetene, som motvekt til lovens strenge taushetsplikt. Brudd på loven – som eksport uten tillatelse, brudd på vilkår eller uriktige opplysninger – kan straffes med bøter og fengsel. Uaktsomme brudd kan gi fengsel i opptil to år.

  Eksportkontrollforskriften med varelister 

  Eksportkontrollforskriften fra 2013 beskriver hvordan eksportkontrollen skal gjennomføres. Selv om DEKSA utøver kontrollen, er det UD som fastsetter og endrer forskriften.

  Forskriften regulerer blant annet:

  • lisensplikt

  • tilbakekall eller endring av lisenser

  • unntak fra lisensplikt

  • generelle bestemmelser

  I 2025 fantes det tre varelister: 

  1. Liste I – forsvarsrelaterte varer

  1. Liste II – flerbruksvarer (sivile varer som kan brukes til militære formål)

  1. Liste III – særlig sensitive, nye teknologier (fra 2024 til januar 2026)

  Forskriftens § 7 – «fang alt»-bestemmelsen – gir myndighetene mulighet til å regulere eksporten for enhver vare, teknologi eller tjeneste under visse forutsetninger.

  Utenriksdepartementets retningslinjer 

  UDs retningslinjer fra 1992 skal skape forutsigbarhet for forsvarsindustrien i behandling av søknader om eksport. DEKSA følger disse retningslinjene i saksbehandling av eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk.

  Kjernen i dette rammeverket bygger på Stortingets vedtak fra 1959, om at hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, eller til land hvor det er borgerkrig. I 1997 presiserte Stortinget at vurderinger av spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, også inngår.

  Landgrupper, varekategorier og forutsigbarhet 

  Forutsigbarhet sikres gjennom et system med:

  Fire landgrupper:  

  1. NATO og særlig nære land

  1. Land godkjent for A-materiell etter regjeringsbehandling

  1. Land som kan motta B-materiell

  1. Land Norge ikke eksporterer forsvarsmateriell til

  To varekategorier:

  1. A-materiell: våpen, ammunisjon og annet materiell med strategisk kapasitet

  1. B-materiell: øvrig forsvarsrelatert materiell

  Revidering av retningslinjene:

  • 2014: innføring av konsolidert kriterieliste (EU + ATT)

  • 2019: presisering av humanitærrettens betydning

  
  Kontroll av eksport av flerbruksvarer

  Flerbruksvarer er sivile varer som kan brukes til militære formål, for eksempel i masseødeleggelsesvåpen. Disse er oppført i vareliste II.

  Kontrollen er komplisert og bygger på blant annet:

  • risikovurderinger og sluttbrukerkontroll

  • informasjon fra de multilaterale eksportkontrollregimene

  • andre lands avslagspraksis

  • informasjon om spredningstrender og anskaffelsesforsøk

  Siden vurderingene er krevende, er forutsigbarheten lavere enn for forsvarsmateriell.

• Om sanksjoner og restriktive tiltak

  Sanksjoner er et virkemiddel for å påvirke uønsket atferd, og er en integrert del av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Norge gjennomfører i tillegg en rekke restriktive tiltak vedtatt av EU. Sanksjoner kan rettes mot stater, grupper, selskaper eller enkeltpersoner.

  Sanksjoner kan innebære: 

  • Økonomiske frystiltak: frys av penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte personer og enheter, samt forbud mot å stille penger eller formuesgoder til rådighet for disse.

  • Reiserestriksjoner: innreise- og transittforbud for listeførte personer.

  • Våpenembargoer: forbud mot å eksportere militært materiell.

  • Sektortiltak: import- og eksportforbud for visse varer, finansieringsforbud, transportforbud, tjenesteforbud mv.

  Sanksjoner gjennomføres som hovedregel i norsk rett gjennom egne forskrifter for ulike sanksjonsregimer med hjemmel i sanksjonsloven. DEKSA vil kunne gi veiledning om innholdet i sanksjonene dersom det er tvil om hvordan regelverket skal tolkes.

  DEKSA kan også innvilge unntak fra sanksjonene dersom det åpnes for dette i medhold av de ulike sanksjonsforskriftene. DEKSA vil dessuten ha mulighet til å innvilge dispensasjon i enkeltsaker «i særskilte tilfeller» dersom den aktuelle forskriften «får en klart utilsiktet virkning», og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak de restriktive tiltakene. Terskelen for å innvilge dispensasjon er i utgangspunktet høy.

  Særlig om sanksjonene mot Russland 

  Som reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner. Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med noen nasjonale tilpasninger. Sanksjonene er gjennomført i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet. Formålet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å føre og finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina.

  Utenriksdepartementet, og DEKSA fra 1. januar 2025, har utarbeidet omfattende veiledning om sanksjonene mot Russland. DEKSA har også utarbeidet et «forskriftsspeil» som er et hjelpemiddel for å identifisere hvilke bestemmelser i EUs forordninger de norske forskriftsbestemmelsene bygger på.

  Sanksjonene mot Russland er svært omfattende, blir stadig strengere og muligheten for å drive handel med Russland er sterkt innsnevret. Sanksjonene omfatter blant annet:

  • import- og eksportforbud for nærmere bestemte varer

  • tiltak mot selskaper i tredjeland som bidrar til sanksjonsomgåelse

  • tiltak rettet mot russisk energisektor

  • tiltak rettet mot den såkalte russiske skyggeflåten

  Særlig om skyggeflåten

  Skyggeflåten brukes som en betegnelse på en flåte av skip som brukes til å unngå sanksjonene. Skyggeflåten består i stor grad av eldre skip med dårlig standard, uklart eierskap og utilstrekkelig forsikring, og er ofte også forbundet med økt risiko for miljøskader.

  Norge gjennomfører flere tiltak mot skyggeflåten. DEKSA sin rolle i dette arbeidet har blant annet vært:

  • publisering av en veileder om skyggeflåten og sanksjoner i maritim sektor

  • samarbeid med andre offentlige myndigheter

  • deltakelse i relevante internasjonale fora om skyggeflåten

  • bistand til Utenriksdepartementet i arbeidet med å gjennomføre EUs restriktive tiltak, inkludert tiltak som retter seg mot skyggeflåten

   

• Del 3: Aktiviteter og resultater i 2025

  Opprettelsen av DEKSA skjedde på rekordtid, og vi har hatt et høyt tempo i daglig drift samtidig med mange etableringsaktiviteter gjennom hele 2025. Her vurderer vi resultatene av aktivitetene vi skal rapportere til Utenriksdepartementet (UD), under våre fire strategiske målsettinger.

  Samlet sett mener vi å ha levert svært godt i vårt første år som nytt direktorat. Målet om å redusere saksbehandlingstiden er derimot ikke nådd. Hovedårsakene er økning i antall saker, høyere kompleksitet i sakene som krever mer omfattende undersøkelser, samt nødvendig prioritering av store etableringsprosjekter. Utvikling av nytt søknads- og saksbehandlingssystem, arkivløsning, IKT-plattform, anskaffelse av sluttbrukerverktøy mv. har krevd betydelige ressurser i 2025, men legger samtidig grunnlaget for en positiv utvikling i 2026.

  3.1 Et tydelig bidrag til norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

  DEKSA skal levere tydelige bidrag til norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk – gjennom internasjonalt samarbeid og effektiv gjennomføring av sanksjoner og internasjonale forpliktelser.  

  I 2025 har vi levert godt på regelverksutvikling på sanksjonsfeltet.

  DEKSA har bidratt aktivt i internasjonale møter og fora med viktig kompetanse og kunnskap innen både eksportkontroll og sanksjoner.

  3.1.1        Effektiv gjennomføring av internasjonale sanksjoner

  DEKSA ivaretar Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt gjennomføring og forvaltning av øvrige sanksjoner som Norge har sluttet opp om. 

  DEKSA har ansvar for å følge med på internasjonale utviklinger på sanksjonsfeltet, gi innspill til UD om behov for regelverksendringer og bistå UD med utarbeidelse av utkast til departementsvedtak, kongelig resolusjon og endringsforskrift. 

  3.1.1.1 Arbeid med sanksjonsregelverk

  Som ledd i DEKSAs rådgivende rolle overfor UD utarbeider vi hver 14. dag en rapport om mulige behov for endringer i norsk sanksjonsregelverk, basert på utviklingen i EUs restriktive tiltak. På bakgrunn av disse rapportene, og etter politiske vurderinger i departementet, mottar vi bestillinger om å bistå med nødvendige regelverksendringer i norsk rett.

  I 2025 har DEKSA mottatt 65 slike bestillinger fra UD. Bestillingene er besvart innen fastsatte frister, eller innen utsatt frist etter avtale med departementet.

  Vårt største regelverksarbeid i 2025 var forberedelse av gjennomføringen av EUs 17., 18. og 19. sanksjonspakke mot Russland i Sanksjonsforskrift Ukraina. Ut over dette har DEKSA bidratt til etableringen av to nye sanksjonsregimer med restriktive tiltak mot Russland: ett knyttet til situasjonen i Russland (menneskerettighetsregimet) og ett knyttet til Russlands destabiliserende aktiviteter (hybridregimet). I tillegg har vi bistått i etableringen av et nytt sanksjonsregime med Forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Niger.

  Vi har revidert Iran-forskriften og forberedt gjennomføring av FNs «snap-back»-mekanisme, som gir adgang til å gjeninnføre sanksjonene mot Iran hvis de bryter sine forpliktelser i atomavtalen fra 2015. Vi har også foretatt revisjon og oppdatering av Libya-forskriften og endringer i forskriftene om Syria, Belarus og Moldova.

  DEKSA har også bistått UD med hyppige endringer i listeføringer, herunder gjennom utarbeidelse av utkast til departementsvedtak og informasjon til Utlendingsdirektoratet i tråd med instruks GI-01/2025.

  I tillegg til bestillinger knyttet til regelverksendringer har DEKSA besvart 12 øvrige bestillinger fra Utenriksdepartementet, inkludert juridiske utredninger.

  3.1.1.2 Saksbehandling på sanksjonsfeltet

  På sanksjonsfeltet har DEKSA mottatt totalt 514 saker¹. Av disse var 44 henvendelser fra andre myndigheter, herunder Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Tolletaten, Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Kystverket, Forsvarets operative hovedkvarter og Finanstilsynet. I disse sakene har DEKSA bistått med regelverkstolkning og juridiske vurderinger knyttet til konkrete problemstillinger.

  DEKSA har mottatt 33 søknader om dispensasjon, hvorav to ble avslått. Vi mottok 15 søknader om unntak fra sanksjonsregelverket, og ingen ble avslått. I noen tilfeller ble det gitt veiledning, i stedet for at det ble fattet vedtak.

  DEKSA har mottatt 68 rapporteringer i henhold til forpliktelser i sanksjonsregelverket. Dette omfatter rapporteringer knyttet til frysforpliktelser etter ulike sanksjonsregimer, rapporteringer om salg av tankskip etter Sanksjonsforskrift Ukraina § 17n, rapporteringer om innskudd etter Sanksjonsforskrift Ukraina § 8i og Sanksjonsforskrift Belarus § 1z, samt rapporteringer om transaksjoner etter Sanksjonsforskrift Ukraina § 8 ii.

  Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har vært jevnt økende gjennom året. I februar 2025 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på sanksjonsfeltet 10 dager, mens den i november var rundt 35. Økningen i saksbehandlingstid skyldes i noen grad økt saksmengde (antall innkommende henvendelser var 67 i februar mot 99 i november), men hovedsakelig er den et resultat av større kompleksitet i sakene, prioriteringer av juridiske ressurser til eksportkontroll og virksomhetsjuridiske oppgaver. I tillegg tok rekruttering av ansatte lenger tid enn forventet, men det er ansatt to nye juridiske seniorrådgivere som begynner i 2026. Dette forventes å påvirke saksbehandlingstiden positivt.

  Ved utgangen av 2025 var 169 saker fortsatt under behandling.

  3.1.2        Deltagelse på internasjonale møter

  DEKSA skal styrke Norges innsats i det internasjonale samarbeidene og være en være proaktive i relevante fora. De internasjonale og regionale foraene er viktige for at regelverkene og operasjonaliseringen av disse, ved for eksempel varelistene, skal være effektive og kraftfulle verktøy.

  I løpet av året har DEKSA, i samråd med UD, representert Norge i en rekke multilaterale og internasjonale fora innen eksportkontroll og sanksjoner. Deltakelsen har omfattet møter i relevante eksportkontrollregimer og samarbeid med andre land om sanksjoner, hvor vi har bidratt med faglige vurderinger, erfaringsdeling og oppfølging av felles forpliktelser.

  Vi har også rapportert om norsk eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til internasjonale eksportkontrollregimer og FNs våpenhandelsavtale (ATT).

  Som del av arbeidet har DEKSA løpende dialog med andre lands eksportkontroll- og sanksjonsmyndigheter. Dialogen har omfattet informasjonsutveksling, drøfting av praksis og regelverksutvikling, samt koordinering i enkeltsaker der dette har vært hensiktsmessig. I tilfelle hvor kontakten har involvert andre lands utenriksdepartementer, har UD blitt involvert i tråd med etablerte rutiner.

  I starten av 2025 var DEKSA vertskap for et nordisk direktørmøte for eksportkontroll, hvor direktører fra tilsvarende myndigheter deltok. Samlingen har bidratt til å styrke det nordiske samarbeidet og etablere mer strukturerte samarbeidsrelasjoner. Direktørmøtet ble fulgt opp av et møte på saksbehandlernivå, Nordic Licensing Officers Meeting (NLOM) om «beste praksis» i lisensiering innenfor eksportkontroll.

  DEKSA har også bistått UD i sanksjonsrelaterte møter i nordisk-baltisk format, deltatt i EUs «Sanctions Coordinators Forum» i Brussel og i de halvårlige konsultasjonene mellom Norge og EU-kommisjonen. I tillegg har DEKSA gjennomført bilaterale møter med blant annet Sveits og Nederland, for å drøfte konkrete sanksjonsrelaterte problemstillinger og styrke det operative samarbeidet.

  3.2 Styrket veiledning og samarbeid med nasjonale partnere

  DEKSA skal fremme etterlevelse i næringslivet og kunnskapssektoren ved å gi mer veiledning, blant annet gjennom tettere samarbeid med nasjonale partnere.   

  For å nå målsetningen om å styrke veiledning og samarbeid med nasjonale partnere skal DEKSA utarbeide gode digitale verktøy og kanaler for ekstern veiledning og informasjonsdeling. Vi skal tilby konsistent, tidsriktig og treffsikker veiledning, samt utvikle egne veiledningstiltak for enkeltsektorer og tema.

  God og tydelig veiledning gir virksomheter og enkeltpersoner forutsigbarhet og innsikt i hvordan regelverket skal forstås og etterleves i praksis. Når virksomheter får relevant støtte tidlig, settes virksomhetene i stand til å etterleve reglene for eksportkontroll og sanksjoner.

  I 2025 har DEKSA styrket veiledning på eksportkontroll- og sanksjonsfeltet blant annet gjennom en ny og oversiktlig nettside med generelt veiledningsmateriell og informasjon om bestemte tema og sektorer. Vi har åpnet veiledningstelefon tre dager i uken og deltatt med innlegg på konferanser og seminarer, arrangert egne arrangementer og møter med enkeltbedrifter og universitetsmiljøer.

  Til tross for mange, varierte og gode veiledningsaktiviteter har det ikke vært mulig å tilfredsstille etterspørselen på tvers av sektorer.

  3.2.1        Eksempler på veiledningsaktiviteter

  DEKSA gir veiledning på ulike måter, blant annet i skriftlige svar på henvendelser, i forbindelse med saksbehandling, med informasjon på nettsiden, og i utadrettet virksomhet i form av innlegg eller foredrag. Gjennom disse veiledningsaktivitetene får vi formidlet fagkunnskap, avklart forventninger og styrket dialogen med næringsliv, kunnskapssektoren, offentlige aktører og samarbeidspartnere.

  Opprettelsen av en egen myndighet for eksportkontroll og sanksjoner har gjort DEKSA til en synlig aktør, og vi får regelmessig forespørsel om å stille med innlegg på ulike arrangementer. I 2025 stilte DEKSA på 45 ulike arrangementer i Norge innen forskjellige sektorer.  Vi får positive tilbakemeldinger om at innlegg oppleves som veldig nyttig og blir invitert tilbake.

  DEKSA møter fremdeles bedrifter i forbindelse med veiledning eller avklaringer knyttet til konkrete saker, men møtene begrenses til de mest nødvendige sakene, da denne veiledningsaktiviteten er tidkrevende.

  Den nye nettsiden deksa.no hadde 59 000 unike brukere og 206 000 sidevisninger, noe som tyder på høy kvalitet på hvert besøk og at innholdet oppleves som relevant og nyttig. En av de best besøkte veilederne er om Russlands skyggeflåte, et resultat av vår prioritering om å utarbeide veiledningsmateriale rettet mot maritim sektor. Formålet med materialet var å styrke bevisstheten om sektorens forpliktelser og ansvar for å hindre at virksomheter bidrar til skyggeflåtens aktivitet. Veiledningen søkte også å klargjøre handlingsrommet for private aktører, i situasjoner der bistand til skyggeflåtefartøy kan være nødvendig av hensyn til sikkerhet, og for å avverge alvorlige miljøkonsekvenser.

  Sammen med PST gjennomførte vi et pilotprosjekt med søkelys på felles veiledningsaktiviteter rettet mot næringslivet. Kandidater for veiledningen ble utpekt i samarbeid mellom PST og DEKSA. Sammen gjennomførte vi møter med fem bedrifter, med digitale oppfølgingsmøter i etterkant. Bedriftene ga tilbakemelding om at det var nyttig med møter hvor både trusselbildet og eksportkontroll var i fokus.

  Majoriteten av DEKSAs utadrettede virksomhet har i 2025 vært rettet mot næringslivet og andre aktører i Norge som er berørt av internasjonale sanksjoner. DEKSA har deltatt på åtte arrangementer med akademia, hvor syv av disse har dreid seg om bevisstgjøring om eksportkontroll. DEKSA skal i 2026 videreføre utadrettet virksomhet overfor akademia i forbindelse med endringene i eksportkontrollforskriften.

  I november 2025 arrangerte DEKSA to fagseminarer om eksportkontroll for henholdsvis forsvarsindustrien, og flerbrukssektoren og akademia. Seminarene ble gjennomført med både fysisk og digital deltagelse, slik at aktører fra hele Norge kunne delta. På seminaret om eksport av flerbruksvarer, stilte både DEKSA, Tolletaten og PST med stands, slik at næringslivet kunne stille spørsmål til alle relevante myndigheter.

  3.2.2        Samarbeid med nasjonale partnere

  Ved å samle fagressurser innen eksportkontroll og sanksjoner i et direktorat har vi klart å styrke samarbeidet med nasjonale partnere for å sikre norske interesser og sikkerhet. Arbeidet som ble initiert av UD høsten 2024 for å styrke samarbeidet med PST, Etterretningstjenesten og Tolletaten ble videreført i DEKSA i 2025.

  Sammen med Tolletaten og PST har vi etablert en ordning hvor en seniorrepresentant fra Tolletaten og PST jobber fra DEKSAs lokaler en dag i uken. Dette har bidratt til tettere dialog, styrket informasjonsutveksling og gitt en mer effektiv samhandling i enkeltsaker.

  På sanksjonsområdet har DEKSA etablert et tett samarbeid med Tolletaten og PST, blant annet med månedlige møter. Det styrkede samarbeidet med avdeling for etterforskning og påtale i PST har medført økt ressursbruk siden august 2025. DEKSA har også etablert gode samarbeidsrelasjoner med de andre aktørene på sanksjonsfeltet, og har initiert felles informasjonstiltak og koordinering både ved ikrafttredelse av nye tiltak og i enkeltsaker. Aktørene omfatter blant annet Luftfartstilsynet, Forsvarets operative hovedkvarter, Kystverket, Økokrim og Finanstilsynet.

  Vi har også inngått en samarbeidsavtale med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om produktvurderinger og andre faglige vurderinger innenfor eksportkontroll.

  3.3 Forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringsliv og kunnskapssektoren

  DEKSA skal bidra til forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringslivet og kunnskapssektoren gjennom effektiv og framtidsrettet forvaltning av regelverkene. 

  For å nå målet skal vi utvikle gode interne rutiner for enhetlig forvaltningspraksis og kyndig saksbehandling, og effektivt saksbehandle søknader. Vi skal målrette norsk lisensieringspraksis, blant annet ved å ha en risikobasert tilnærming. Vi skal styrke innsatsen mot avledning av norsk teknologi, blant annet ved å ta i bruk internasjonalt anerkjent verktøy for sluttbrukerkontroll.

  I 2025 har vi startet arbeidet med prinsipper og rutiner for en helhetlig forvaltnings- og saksbehandlingspraksis.

  Vi har gjennomført et pilotprosjekt for å modernisere lisensieringspraksis og innvilge bredere lisenser. Vi har utviklet et nytt søknads- og saksbehandlingssystem, og samtidig behandlet 3 971 eksportkontrollsaker. Vi innvilget 2475 eksportlisenser, og traff vedtak om avslag i 66 saker, som dreide seg om søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Vi innvilget 301 importsertifikater og 34 leveringsbevis. Vi mottok 1002 generelle henvendelser om veiledning.

  3.3.1        Viktige utviklingstrekk og drivere

  DEKSA behandler et stort antall saker som spenner fra enkle til svært komplekse saker som krever omfattende risikovurderinger. Særlig innen eksport av flerbruksvarer fra norske bedrifter er dette en problemstilling. Trusselvurderingene fra Etterretningstjenesten og PST viser at fordekte anskaffelser av avansert sivil norsk teknologi utgjør en vedvarende trussel mot norske interesser. I dette landskapet har DEKSA ansvar for å foreta undersøkelser i saksbehandlingen som gjenspeiler trusselbildet.

  I løpet av 2025 har DEKSA lagt vekt på å jobbe langsiktig med felles forvaltningspraksis på tvers av virksomheten, både gjennom opplæring og i utvikling av rutiner for saksbehandlingen. Videre har vi lagt vekt på å styrke begrunnelser i vedtak om avslag, styrke klarspråk i vedtakene, samt å tilby veiledningsmøter i etterkant av avslag.

  Vi jobber systematisk for å redusere restanser og korte ned saksbehandlingstiden, uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten i risikovurderingene.

  Ved oppstarten 1. januar 2025, ble det overført om lag 400 saker i restanse fra UD, for behandling i DEKSA. Gjennom året har vi prioritert å jobbe ned restansen, og de fleste av disse sakene ble ferdigbehandlet i løpet av 1. halvår. Enkelte av de mest krevende sakene ble overført til videre behandling i 2. halvår. Til tross for at etterslepet langt på vei er borte så er det en økning både i antall søknader og kompleksitet i sakene som gjør at saksbehandlingstiden samlet sett har økt.

  I februar 2025 var saksbehandlingstiden (median) for søknader om eksport av forsvarsmateriell på 19 dager, og 27 dager for eksport av flerbruksvarer. I november 2025 var saksbehandlingstiden hhv. 33 dager og 65 dager. For eksport til Ukraina, har saksbehandlingstiden vært på 10 dager i februar og 12 dager i november.

  Pilotprosjektet for å modernisere lisensieringen av eksport for forsvarsmateriell har i løpet av 2025 bidratt til en mer effektiv ordning. Ved å introdusere lisenser som dekker et bredere spekter av eksportforhold, har vi redusert antall gyldige lisenser for enkelte virksomheter i forsvarsindustrien. Dette har ført til en konsentrasjon av flere eksporter under én og samme lisens. Resultatet er styrket effektivitet i kontrollarbeidet og bedre oversikt for både virksomhetene og DEKSA.

  På eksportkontrollområdet har DEKSA støttet UD med endringer i eksportkontrollforskriften knyttet til teknologioverføring. Et betydelig arbeid med å utarbeide praksis ble gjennomført høsten 2025, og forslag til praksis ble levert til UD i januar 2026. Veiledning i forbindelse med forskriftsendringen og iverksettingen av ny praksis, skal planlegges og gjennomføres i 2026.

  3.4 Et sterkt og fremtidsrettet kompetansemiljø

  DEKSA skal ha et sterkt og framtidsrettet kompetansemiljø – gjennom nasjonal og internasjonal kunnskapsdeling.   

  For at DEKSA skal nå målsetningen må vi styrke vår teknologiske kompetanse og faglige samarbeid med nasjonale partnere om strategiske teknologier. Vi skal på sikt bidra til felles nasjonale analyseprosjekter og kontinuerlig utvikle ansattes kompetanse og kunnskap.

  DEKSA har etablert de nødvendige digitale løsningene for å kunne samhandle med omverden på ugraderte og graderte plattformer. Se også Særskilte oppgaver i tildelingsbrevet.

  I 2025 tok vi initiativ til og etablerte Nasjonalt teknisk forum. Formålet er å styrke beslutningsgrunnlaget ved vurdering av varer og teknologi fra norske eksportører til bruk i DEKSAs saksbehandling, samt å gi faglig støtte i vurdering av norske og internasjonale forslag om tekniske kontrolltiltak.

  Gjennom forvaltning av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket i ett og samme forvaltningsorgan, er det blitt identifisert juridiske problemstillinger på virksomhetsnivå som trenger oppfølging. En plan for hvordan DEKSA kan følge opp disse juridiske problemstillingene og utfordringer knyttet til myndighetsutøvelse er under utarbeidelse. Det var ikke ressurser til å prioritere tiltakene i 2025, og de må derfor videreføres i 2026.

  I november bidro vi til en øvelse om utfordringer knyttet til skyggeflåten arrangert av Kystverket etter oppdrag fra NFD. DEKSAs rolle var å klargjøre sanksjonsregelverkets betydning ved en eventuell hendelse med et skyggeflåtefartøy. Øvelsen resulterte i en rapport med anbefalinger til NFD. Ut over dette har DEKSA ikke hatt kapasitet til å delta i felles analyseprodukter med andre nasjonale myndigheter.

  3.4.1        Særskilte oppdrag i tildelingsbrevet

  I tildelingsbrevet for 2025 fikk DEKSA fem særskilte oppgaver. Alle ble ferdigstilt og levert i 2026.

  3.4.1.1 Oppdrag 1: Anskaffelse og utvikling av nytt søknads- og saksbehandlingssystem for eksportkontroll og sanksjoner.

  Søknads- og saksbehandlingssystemet som har vært brukt til eksportkontroll siden 2013 hadde høy teknisk gjeld, og det ble besluttet å anskaffe et nytt fagsystem. UD gjennomførte en anskaffelsesprosess og leverandør ble valgt i 2024. Det nye fagsystemet ble levert og implementert høsten 2025 i henhold til tid, kost og ytelse i kontrakten. Overgangen til nytt system medførte likevel enkelte utfordringer for både eksterne brukere og saksbehandlere, noe som bidro til lengre behandlingstid i en periode.

  Mange av disse utfordringene er allerede løst gjennom veiledning, støtte og økt erfaring med systemet. Samtidig gjenstår det noe arbeid, og i 2026 vil vi derfor prioritere å optimalisere systemet ytterligere for å sikre mer effektiv saksbehandling og bedre støtte for søknadsprosesser innen eksportkontroll og sanksjoner.

  3.4.1.2 Oppdrag 2: Utredning av gebyrfinansiering

  DEKSA har gjennomført en intern utredning om innføring av brukerfinansiering innen eksportkontroll, i form av gebyrer eller sektoravgift. Utredningen var begrenset til lisenssøknader for eksport av forsvarsmateriell, samt sertifisering av virksomheter iht. ICT-direktivets bestemmelser i eksportkontrollforskriften.

  3.4.1.3 Oppdrag 3: Oppfølging av Riksrevisjonens rapport

  Arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens rapport som ble igangsatt i UD har blitt videreført i DEKSA i 2025.

  DEKSA har styrket sin metodikk for vurdering av land som mottar norsk forsvarsmateriell. I tillegg er samarbeid og informasjonsutveksling i det nasjonale eksportkontrollsamarbeidet styrket, blant annet gjennom arbeid med integrasjon mellom DEKSAs nye saksbehandlingssystem og Tolletatens deklarasjonssystem. Tiltak for å gjennomføre etterkontroller, har ikke kunnet prioriteres av DEKSA, og vil være et langsiktig arbeid.

  3.4.1.4 Oppdrag 4: Grunnlag til den årlige meldingen til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

  Tallgrunnlag og tekst ble sendt UD innen frist.

  3.4.1.5 Oppdrag 5: Rapportering iht. FNs våpenhandelsavtale (ATT)

  Tallgrunnlag til Norges rapport ble hentet inn og er sendt til ATTs sekretariat, i dialog med UD.

   

• Del 4: Styring og kontroll

  4.1 Overordnet om styring og kontroll

  Siden januar 2025 har vi målrettet og effektivt etablert systemer og rutiner for styring og kontroll, og vurderer samlet styring og kontroll som god. Det er likevel flere områder vi vil utvikle og styrke i 2026.

  DEKSA styres av UD gjennom Hovedinstruksen for DEKSA og årlige tildelingsbrev, i tråd med mål- og resultatstyringsprinsippet. På grunnlag av dette har DEKSA utarbeidet en strategi for perioden 2025-2027. Les mer om strategien i Del 2 og rapportering for aktiviteter i 2025 i Del 3. Arbeidet med ovenfornevnte føringer og strategi er fulgt opp gjennom egne strategiske ledermøter og møter med alle ansatte i DEKSA.

  Vi rapporterer tertialt til UD, med påfølgende etatsstyringsmøter, i tillegg til jevnlig dialog i forbindelse med bestillinger og andre innspill til de sentrale prosessene i departementet.

  4.2 Risikostyring

  DEKSA har utviklet et rammeverk for risikostyring. Det fastsetter prinsipper for risikovurdering, risikoaksept- og toleranse og tydeliggjør ansvar for risikoeierskap. Rammeverket for risikostyring er en del av prosessene med å utvikle strategier og planer.

  4.3 Vesentlige forhold

  Seks fageksperter ble overført fra UD til DEKSA i tillegg til at fire hospitanter var med i etableringsfasen. Utover dette er alle øvrige ansatte rekruttert eksternt, og tiltrådte fra juli 2024 og frem til opprettelsen. I 2025 har vi fått ytterligere åtte nye medarbeidere på plass, i tillegg til at vi i september fikk ny direktør. Tre er rekruttert i 2025 og begynner i 2026. Ansettelsesprosessene er ressurskrevende og har tatt lenger tid enn forventet, blant annet på grunn av sikkerhetsklarering.  Det har ført til at det ikke var menneskelige ressurser til å drive noen planlagte aktiviteter, noe som førte til underforbruk.

  Det har vært gjort en god jobb med opplæring av så mange nyansatte innenfor fagområder som krever spesialkompetanse, men dette har tatt mye ressurser ved siden av at alt av rammeverk, rutiner og systemer skulle etableres.

  I oppstartsåret 2025 har det vært flere store IKT og systemendringer. Vi har blant annet tatt i bruk nytt arkivsystem, fagsystem og IKT-plattform, som alle ansatte har måttet lære seg og til tider omstille arbeidsprosesser i de nye systemene.

  4.4 Oppfølging av revisjoner og tilsyn

  DEKSAs interne virksomhetsstyring følges opp gjennom året, med månedlig rapportering til DEKSAs ledelse. Alle føringer og resultatkrav ble i 2025 samlet i vår årlige virksomhetsplan. Basert på denne har avdelingene utarbeidet årlige risikovurderinger og planer. I tillegg har vi utarbeidet en overordnet risikovurdering for hele virksomheten, som har bidratt til god styring og kontroll gjennom året. Den gir også et godt grunnlag for etatsstyringsdialogen med departementet.

  4.5 Internkontroll

  DEKSAs internkontroll skal sikre at vi når de målene som er satt for direktoratet, og at vi følger krav i lover og forskrifter.  Internkontrollen tilpasses risiko og vesentlighet. DEKSA har etablerte kontrollaktiviteter, rutiner og systemer innen økonomi og forebyggende sikkerhet, herunder informasjons-, personell- og fysisk sikkerhet. DEKSA produserer månedlige økonomirapporter som behandles i ledergruppen. Avvik fra budsjett er fulgt opp og håndtert av avdelingene og økonomifunksjonen. Regnskapsføringen følger god regnskapsskikk for statlige virksomheter, og det er gjennomført jevnlige avstemminger av alle balanseposter. Vi følger Direktoratet for økonomistyring (DFØ)s anbefalinger for internkontroll. Det arbeides videre med ytterligere dokumentasjon og forbedringer i 2026.

  Dette er også områder som inngår i DEKSAs risikovurderinger. DEKSA vurderer at vi har hensiktsmessige systemer og rutiner på plass for alle sentrale områder, og at vi har kontroll på etterlevelse av disse. Vi har likevel noen gjenstående aktiviteter og
  vil sørge for ytterligere tiltak for å styrke internkontrollen der det er nødvendig. Systemene for internkontroll skal gjøre at vi avdekker og håndterer feil og mangler forløpende på ulike nivåer i organisasjon. Det ble ikke avdekket avvik, utenom noen mindre sikkerhetshendelser, gjennom de interne kontrollrutinene i 2025.

  4.6 Forebyggende sikkerhet

  DEKSA er underlagt sikkerhetsloven og arbeider systematisk og risikobasert for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Arbeidet ivaretar konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon og systemer, samt sikkerheten for objekter og personell.  Samlet vurderer DEKSA at det foreligger god oversikt og kontroll over sikkerhetsområdet. Tilgjengelige ressurser påvirker likevel tempo og omfang i utvikling av sikkerhetsarbeidet.

  Gjennom året har DEKSA fortsatt arbeidet med utvikling og etablering av en strukturert, systematisk og risikobasert tilnærming til sikkerhet. I 2026 vil vi ha søkelys på å videreutvikle og evaluere hvordan sikkerhetsstyringen fungerer i praksis. Sikkerhetsarbeidet er forankret i DEKSA sin ledergruppe og er en integrert del av virksomhetsstyringen. Direktøren i DEKSA har det overordnede ansvaret for sikkerheten. Roller, ansvar og myndighet innen sikkerhetsarbeidet er definert, og sikkerhet inngår i ordinære styrings- og rapporteringsprosesser. Sikkerhetsarbeidet er tilpasset gjeldende trusselbilde og relevante lov- og regelverkskrav.

  DEKSA gjennomfører og dokumenterer sikkerhetsrisikovurderinger som grunnlag for fastsettelse av forsvarlig sikkerhetsnivå og prioritering av risikoreduserende tiltak. Risikovurderinger gjøres i tråd med NS 5814 og baseres på verdivurderinger og EOS-tjenestenes trussel- og risikovurderinger.  Basert på risikovurderingene er det etablert forebyggende sikkerhetstiltak innen informasjons-, personell-, og fysisk sikkerhet, samt organisatoriske forhold.

  DEKSA arbeider målrettet med å fremme en god sikkerhetskultur. Ansatte får opplæring og bevisstgjøring innen relevante sikkerhetsområder, og det forventes at alle bidrar aktivt til å etterleve sikkerhetskrav og rapportere uønskede hendelser.  Vi har hatt tre eksterne foredrag, informasjonsinnlegg på intranett og teams, gjennomført e-læringer, samt hatt sikkerhet på agendaen i flere faste ukentlige møter med alle ansatte.

  I 2025 har vi hatt søkelys på forebyggende sikkerhet. Arbeidet med å lage en beredskapsplan, som skal sikre håndtering av uønskede hendelser og opprettholdelse av kritiske funksjoner, er godt på vei. Det planlegges også å gjennomføre en øvelse, i samarbeid med leverandøren av IKT-plattformen i løpet av 2026.

  Sikkerhetsarbeidet følges opp gjennom internkontroll (se punkt 4), avvikshåndtering og faste styringsmøter med ledergruppen. Vi har månedlige sikkerhetsgjennomganger med leverandøren av IKT-plattformen. Erfaringene vi har hatt med sikkerhetshendelser og avvik brukes for å styrke sikkerhetsnivået og redusere risiko for gjentakelser. Øvelser og revisjoner vil inngå som en integrert del av arbeidet med evaluering og kontinuerlig forbedring.

  4.7 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

  Som nyetablert direktorat hadde vi 2025 søkelys på å etablere et arbeidsmiljøutvalg (AMU), verneombud og en bedriftshelsetjeneste (BHT). Dette fikk vi til tidlig i 2025, slik at vi gjennom året har jobbet kontinuerlig med HMS.

  Samtlige ledere, verneombud og deltakere i AMU har gjennomført lovpålagt HMS-opplæring. Det er etablert rutiner for brannvern.

  Vi har fått på plass et internt HMS-avvikssystem, og en ekstern varslingskanal. Det er ikke meldt inn noen avvik eller varsler gjennom disse kanalene i løpet av året.
  DEKSA har åpent kontorlandskap og det ble gjennomført en risikovurdering av det fysiske arbeidsmiljøet med involvering av alle ansatte før vi flyttet inn i lokalene. Risikovurderingen med tilhørende tiltaksplan ble evaluert i 2025, og fulgt opp i AMU.

  DEKSA er opptatt av at vi skal ha et godt arbeidsmiljø, og har hatt en rekke sosiale tiltak gjennom året. I tillegg har vi gjennomført tre pulsundersøkelser, som har blitt fulgt opp både i 1:1-samtaler mellom ledere og medarbeidere, samt andre tiltak. Vi vil gjennomføre en større medarbeiderundersøkelse i 2026.

  I 2026 vil DEKSA kvalitetssikre alle rutiner for internkontroll, samt sette konkrete mål for det videre HMS-arbeidet.

  Sykefravær

  Det samlede sykefraværet i direktoratet var på 2,80 % i 2025.
  Hoveddelen av sykefraværet i 2025 var legemeldt fravær, som utgjorde 1,73 %, og egenmeldt 1,07 %.

  DEKSA hadde et lavt sykefravær sammenlignet med sykefraværet på landsbasis som var på 6,57 % i 2025.

  	2025
  Sykefravær i prosent*	2,80 %

  *Sykefravær uten feriefradrag

  4.8 Regjeringens fellesføringer

  Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

  DEKSAs virksomhet er kompetansedrevet, og vi har ingen direkte utslipp av klimagasser, eller påvirkning på naturen som følge av vår aktivitet. Oppdraget vårt innen internasjonalt samarbeid og veiledning gjør noen reiser nødvendig.  Reiseaktiviteten vil sannsynligvis ligge på et stabilt nivå i årene fremover.

  I 2025 har vi kjøpt inventar og IKT-utstyr for å etablere direktoratet, og det har vært gjennomført minikonkurranser ved anskaffelser. Vi leier lokaler i klimasmart bygg, og følger anskaffelsesreglene som vektlegger klimahensyn.

  4.8.1        Mangfold

  Slik har vi arbeidet for positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring fra virksomhetens egenart og størrelse.

  I 2025 har DEKSA gjennomført syv rekrutteringsprosesser, og gitt jobbtilbud til ti kandidater. Det har vært totalt 320 søkere til stillingene.

  Det har vært seks søkere med funksjonsnedsettelse, en av disse har vært til intervju. Det har vært fem søkere med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring, ingen av disse kvalifiserte til intervju. DEKSA har ikke gjort noen ansettelser av søkere fra de definerte gruppene i fellesføringene.

  I samråd med de tillitsvalgte, vil DEKSA i 2026 definere hva som er et hensiktsmessig ambisjonsnivå for virksomheten, og vurdere eventuelle tiltak for å sikre en positiv utvikling i ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.

  4.8.2        Redusere konsulentbruken

  DEKSA har i etableringsfasen benyttet konsulentbistand til bl.a. anskaffelse og utvikling av IKT-plattform og nettsider. Dette er spisskompetanse som direktoratet ikke besitter selv, og behovet har vært vurdert til å være midlertidig.  Det er forventet at kostnader til konsulentbistand vil reduseres vesentlig i normale driftsår. Konsulentbruken er nærmere spesifisert i del VI Årsregnskap, note 5.

  4.8.3        Likestillingsredegjørelsen

  Kjønnsbalanse, deltid og midlertidighet 

  Ved utløpet av 2025 hadde DEKSA 32 ansatte, 20 kvinner og 12 menn. Vi hadde ingen midlertidige eller deltidsansatte. Det skal redegjøres for lønnskartleggingen annet hvert år. Første redegjørelse vil bli gitt i 2026.
  Antall lederstillinger fordelt mellom kvinner og menn 

  DEKSA har flere kvinnelige enn mannlige ledere, noe som samsvarer med den generelle kjønnsfordelingen blant våre ansatte.

  Antall kvinner i lederstillinger	3
  Antall menn i lederstillinger	1
  Antall lederstillinger totalt	4
  Andel kvinner, i prosent	75 %

  Foreldrepermisjon 

  År	Kjønn	Gj.snitt. antall uker	Fraværstype	Ant. ansatte	Antall uker foreldrepermisjon
  2025	Kvinne	24,4	410 Foreldrep.	1	24,4*
  2025	Mann	3,4	410 Foreldrep.	1	3,4*

  *Faktisk uttak av foreldrepermisjon i 2025. En av permisjonene strekker seg over i 2026.

  Aktivitetsplikten 

  Slik ivaretar DEKSA aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven §24 og §26.

  I 2025 har det vært prioritert å få på plass nødvendig rammeverk, retningslinjer og utvalg for partsamarbeid (samarbeidsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og ansettelsesråd). DEKSA har oppnådd kjønnsbalanse i sammensetning av utvalgene iht. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering §28

  DEKSA har utviklet et årshjul for partsamarbeidet der aktivitets- og redegjørelsesplikten årlig skal drøftes med de tillitsvalgte. Dette vil bli gjort første gang i 2026. Vi har utarbeidet en tilpasningsavtale til hovedavtalen som har avklart at det løpende samarbeidet for å ivareta likestilling, inkludering og mangfold skjer i arbeidsmiljøutvalget.

  DEKSA har sammen med partene jobbet frem en lønnspolitikk der ett av målene er å ivareta likelønn. Ledere skal invitere ansatte til en årlig lønnssamtale som skal bidra til likelønn mellom kjønnene og hindre diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven §6. I forbindelse med lønnsforhandlingene i 2025 fikk de tillitsvalgte statistikk over likelønn.

  Ansatte i foreldrepermisjon blir hensyntatt i lønnsforhandlingene og tilbys årlig lønnssamtale på lik linje med resterende ansatte.

  Alle utlysningstekstene våre har inneholdt en mangfoldserklæring i tråd med DFØ sin anbefaling. I rekrutteringsprosesser der det har vært kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring, har minst én av disse blitt invitert til intervju. Muligheten for positiv særbehandling har også blitt vurdert.

  DEKSA var ikke med på utforming av kontorlokalene, og vil i 2026 ha en gjennomgang av lokalene med tanke på universell utforming, og se på eventuelle tiltak for å sikre dette.  Vi tilbyr arbeidsplassvurdering via bedriftshelsetjenesten ved behov for eventuell tilrettelegging av kontorplassen.

  Som tiltak for tilrettelegging for å kombinere arbeid og familieliv har DEKSA sammen med arbeidstakerpartene utarbeidet retningslinjer for hjemmekontor og velferdspermisjon. Bruk av hjemmekontor drøftes jevnlig med verneombud og i AMU. Lederne gjennomfører jevnlige 1:1-samtaler der arbeidssituasjonen og balansen med familieliv er tema som tas opp.

  I 2026 vil DEKSA fortsette arbeidet for økt likestilling og mot diskriminering.

• Del 5: Fremtidsutsikter

  “Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig”. Slik åpnet utenriksminister Espen Barth Eide sin utenrikspolitiske redegjørelse i 2025. I år måtte han understreke at situasjonen har tilspisset seg ytterligere.

  Sikkerhet dreier seg ikke lenger om bare om forsvar og militær makt, økonomisk sikkerhet får økt betydning i en verden med økt geopolitisk rivalisering og flere væpnede konflikter. Eide la også vekt på at truslene er både militære og ikke-militære, inkludert cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og økonomisk press. I tillegg varsler finansministeren at det må kuttes i statens utgifter for å sikre en ansvarlig økonomi. Årsakene er internasjonal usikkerhet og økte utgifter til velferd.

  Dette griper direkte inn DEKSAs samfunnsoppdrag og får stor innvirkning på drift og måloppnåelse. Arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner vil bli mer omfattende og krevende fremover. Forsvarsindustrien opplever en enorm vekst, og gjennom regjeringens Forsvarsløft drives etterspørselen ytterligere opp. Dette fører til flere søknader om eksportlisens og henvendelser med behov for veiledning. Samtidig gjør sikkerhetssituasjonen det nødvendig med grundigere vurderinger i flere saker. DEKSA har en sentral rolle i å bidra til at forsvarsindustrien får eksportert sine produkter på en effektiv måte som følge av den økte satsingen.

  Som ansvarlig myndighet er det derfor avgjørende at vi ikke blir en flaskehals for legitim eksport fra norske bedrifter til statlige og private aktører i utlandet, eller at Norge ikke får implementert sanksjoner i norsk rett raskt nok.

  Effektiv gjennomføring av internasjonale sanksjoner

  Den geopolitiske situasjonen har ført til en rask utvikling i sanksjonsregimene, og med det en økning i antall søknader om tillatelser til unntak og dispensasjoner der det er nødvendig. Utviklingen på sanksjonsfeltet forventes også fremover å være preget av et stadig mer dynamisk og uforutsigbart landskap. Uavhengig av hvilke konkrete hendelser som inntreffer internasjonalt, vil det være behov for løpende arbeid med å tilpasse og justere sanksjonsforskrifter i takt med de raske skiftene i den geopolitiske situasjonen.

  Hyppige endringer i sanksjonsregelverket fordrer tidsriktig og tydelig veiledning både til andre myndigheter og relevante sektorer.

  Forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringsliv og kunnskapssektoren 

  I 2024 eksporterte norske bedrifter våpen og militært materiell for over 16 milliarder kroner. Det er forventet at tallene for 2025 viser nok et rekordår. Den raske veksten vil stille enda sterkere krav om rask og effektiv saksbehandling. Samtidig må vi opprettholde grundige vurderinger og høy kvalitet i saksbehandlingen.  God dialog og tydelig veiledning av industrien er en viktig del av saksbehandlingsprosessen. DEKSA skal sikre høy kvalitet i vurderingene av eksportsøknadene, og ikke bli et forsinkende ledd som hindrer konkurranseevnen til industrien. Vi vil derfor fortsette med å forenkle saksbehandlingsprosessen der vi kan, og særlig med prosedyrene for eksport av forsvarsmateriell til Norges allierte i NATO og EU. Dette vil på sikt bidra til å redusere saksbehandlingstiden.

  DEKSA arbeider også med en modernisering av lisensinstituttet, med utstedelse av bredere lisenser til erfarne aktører med gode risikostyringssystemer. Dette vil redusere søknadsbelastningen for denne delen av næringslivet, men krever igjen grundig saksbehandling og jevnlige etterkontroller for å sikre at regelverket etterleves.

  Ukraina 

  De siste årene har vi sett at støtten til Ukraina reiser nye problemstillinger innenfor eksportkontroll, og vi forventer at det også fremover vil være behov for høy militær støtte til Ukraina, både gjennom donasjoner og anskaffelser fra norsk forsvarsindustri. Dette vil føre til økt eksport av forsvarsmateriell som krever eksportlisens. Kontrollen med eksport til Ukraina krever ofte tett koordinering med industrien og Forsvarsdepartementet, og grundige vurderinger knyttet til sluttbruker og anvendelse. Samtidig kan behovet for rask behandling av leveranser til Ukraina gjøre avveiningene krevende, fordi grundige kontrollhensyn må balanseres med behovet for effektiv saksbehandling. Ukrainasaker vil fortsatt ha høy prioritet for DEKSA.

  Flerbruksvarer 

  Vekst i norsk forsvarsindustri bidrar til økt utvikling og eksport av flerbruksvarer. Dette innebærer at flere næringer og bedrifter, særlig små og mellomstore bedrifter med lite erfaring med eksportkontrollregelverket, vil måtte forholde seg til regelverket og ha behov for veiledning om hvordan de skal forholde seg til kravene.

  Fremover vil det derfor være behov for styrket veiledning, blant annet om bruk av DEKSAs søknadsportal, og om hvilke vurderinger og steg som er nødvendige for å utarbeide gode søknader om eksportlisens.

  Styrket veiledning 

  Vi opplever en vedvarende høy etterspørsel etter veiledning om eksportkontroll og sanksjoner fra næringslivet, akademia, offentlige instanser og media. Også erfarne aktører, som de større selskapene i forsvarsindustrien, har behov for veiledning, grunnet den sterke veksten i sektoren og tilstrømmingen av nye ansatte som arbeider med eksportkontroll og sanksjoner. Samtidig mottar vi jevnlig søknader som mangler nødvendige opplysninger eller dokumentasjon, noe som forsinker saksbehandlingen.

  Styrket og mer målrettet veiledning vil derfor være viktig fremover, både for å bidra til bedre søknadskvalitet og for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling. DEKSA startet 2026 med organisering av en omfattende veiledningsrunde til bedrifter. Denne vil fortsette for fullt fremover, og omfatter en rekke aktiviteter for både generell og spesialtilpasset veiledning for forsvarsindustrien og næringslivet.

  Høsten 2025 gjennomførte UD endringer i eksportkontrollforskriften om teknologioverføring. Regjeringens mål om å styrke kontrollen med overføring av teknologi medfører skjerpede krav til både offentlige akademiske institusjoner, private forskningsinstitutter, bedrifter som jobber med forskning og utvikling, og til offentlige og private aktører som samarbeider om teknologiutvikling. Endringene vil kreve ytterligere veiledningsinnsats fra DEKSA. Vi utvikler nå digitalt veiledningsmateriell for hele målgruppen. Dette skal publiseres i 2026. Det er vanskelig å forutsi hvor stort behovet for veiledning vil bli utover året. Derfor vil vi også prioritere å drive oppsøkende veiledning og delta på arrangementer om eksportkontroll og teknologioverføring for å nå bredt ut.

  I enkelte saker er det behov for å svare nøyaktig og raskt til media, samt at det er et behov hos enkelte journalister for veiledning i eksportkontroll- og sanksjonsregelverket. DEKSA forventer også en økning i denne type henvendelser.

  En effektiv og god utøvelse av direktoratsrollen 

  For å videreutvikle DEKSA som fagmyndighet og direktorat, er det nødvendig å bruke ressurser på utviklingsprosjekter for å ivareta virksomhetsjuridiske oppgaver, møte behovet for kommunikasjon og veiledning, samt videreutvikle digitale verktøy for å understøtte DEKSAs arbeid. Vi ser blant annet på muligheter for automatisering og bruk av kunstig intelligens.

  Ved utgangen av 2025 hadde vi rekruttert de 32 ansatte vi har budsjett for, og de tre siste startet i begynnelsen av 2026. Opplæring av nye medarbeidere vil derfor fortsatt være viktig. Alle ansatte har vist en enorm stå-på-vilje for å etablere DEKSA, samtidig som de har håndtert både saksbehandling, veiledning og innspill til politikkutvikling. I 2026 vil vi fortsette å utvikle organisasjon, kultur og et arbeidsmiljø som kan balanseres med privatliv.

  DEKSA vil videreutvikle organisasjonen for å være robust og fleksibel i møte med utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet fra industrien og akademia. Vi skal ivareta både Norges sikkerhet og legge til rette for eksport og utvikling. Samtidig må vi til enhver tid prioritere strengt mellom de ulike oppgavene DEKSA skal løse for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.