Ofte stilte spørsmål om frysbestemmelsene

Norge er folkerettslig forpliktet til å implementere alle sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Når det gjelder restriktive tiltak vedtatt av EU, blir de implementert etter en konkret vurdering av norske myndigheter.

Norge har ikke tradisjon for å gjennomføre sanksjoner på egen hånd. Norges syn er at det er multilaterale, globale og rettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, eller andre sanksjoner som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og tvangskraft til å påvirke en stat eller andre aktører som truer fred og sikkerhet.

Det følger av sanksjonsloven § 3 at sanksjoner som er gjennomført i norsk rett gjelder:
• på norsk territorium, inkludert norsk luftrom
• om bord på alle fartøy, også luftfartøy, boreplattformer og andre lignende flyttbare innretninger under norsk jurisdiksjon
• for alle norske statsborgere og personer med bosted i Norge
• for alle foretak registrert i Foretaksregisteret
• for alle foretak med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen.

Datterselskaper og morselskaper er i utgangspunktet to selvstendige juridiske enheter. Det norske sanksjonsregelverket gjelder ikke for datterselskap som er etablert under en annen stats selskapslovgivning og som fullstendig driver sin virksomhet utenfor Norge.
Regelverket gjelder for morselskapet i Norge og det kan oppstå spørsmål om hvorvidt morselskapets handlinger eller unnlatelser i tilknytning til datterselskapet rammes av medvirknings- eller omgåelsesbestemmelser. Datterselskapet kan være omfattet av sanksjoner vedtatt i den jurisdiksjonen hvor det er registrert eller driver sin virksomhet.
Datterselskap etablert i Norge, med utenlandsk morselskap, må etterleve sanksjoner som er gjennomført i norsk rett.

Ja, norske filialer av utenlandske selskaper må etterleve sanksjoner som er gjennomført i norsk rett.

Det norske sanksjonsregelverket gjelder som utgangspunkt for nordmenn både i og utenfor Norge. For nordmenn som er ansatt i et utenlandsk selskap utenfor Norge kan personlig ansvar være aktuelt dersom de har selvstendige eller ledende stillinger og på forsettlig eller uaktsom måte har fattet eller påvirket avgjørelser som er i strid med sanksjoner som er gjennomført i norsk rett.

Norsk rett pålegger ikke norske aktører å følge sanksjoner som ikke er gjennomført i Norge ved lov eller forskrift. Det kan imidlertid være andre grunner til at norske aktører ønsker å etterleve andre lands sanksjonsregelverk i tillegg til det norske. Etterlevelse av andre lands sanksjoner kan imidlertid ikke gjøres på en måte som er i strid med forpliktelser som følger av norsk rett. Se nærmere omtale under kapittel 2.4 i del I av veilederen.

Nei, norske myndigheter forholder seg bare til norsk regelverk. Se for øvrig kapittel 2.4.

Med å fryse midler menes å hindre noen i å råde faktisk eller rettslig over midlene. Typiske eksempler på dette er å sperre tilgangen til bankkonto eller forvaltede midler. Når det gjelder forbudet mot å stille midler til rådighet betyr det at en betalingsoverføring ikke skal gjennomføres og midlene skal fryses.

Personer og enheter som det vedtas sanksjoner mot oppføres på ulike sanksjonslister. Listeførte personer i kontekst av frysbestemmelsene er en fysisk eller juridisk person som er omfattet av påbud om frys og forbud mot å stille midler til rådighet i sanksjonsforskriftene.

De norske forskriftene som gjennomfører FNs og EUs sanksjoner i norsk rett, bruker i all hovedsak henvisninger til FNs og EUs konsoliderte lister over personer og enheter som er underlagt frysbestemmelser. Liste over alle gjeldende sanksjoner i norsk rett finner du på siden om sanksjoner.

Nei, også personer og selskaper som opererer i Norge kan være listeført, eller eid/kontrollert av listeførte. Det er imidlertid ingen som kun er sanksjonert av Norge.

Frysbestemmelsene omfatter kun listeførte. Grunnet finansielle sanksjoner rettet mot studentens hjemland kan studenter oppleve at det er vanskelig å motta midler fra, eller overføre midler til, sanksjonerte land. Det kan for eksempel være sanksjoner som er rettet mot banksektoren i studentens hjemland eller andre forhold som gjør at transaksjoner blir stoppet.
Studenter eller andre som opplever utfordringer med sanksjonsregelverket kan ta kontakt med DEKSA for å få nærmere veiledning. Vær oppmerksom på at det kan være andre grunner enn det norske sanksjonsregelverket som gjør at transaksjonen allikevel ikke kan la seg gjennomføre i praksis.

Nei, dette er to ulike regelverk med ulike forpliktelser. Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven oppfyller ikke sanksjonsregelverket ved å etterleve hvitvaskingsregelverket. Se for øvrig kapittel 6.2.
Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket kan bidra til at man får informasjon om kunder som kan bidra til at banken også oppfyller sanksjonsregelverket, for eksempel at kunden blir korrekt identifisert. Om man har korrekt og oppdatert informasjon om kundens identitet kan dette bidra til at banken lettere kan kontrollere kunden mot sanksjonslistene. I tillegg kan denne informasjonen føre til at det er lettere å vurdere om man har fått et reelt listetreff eller et falsk positivt treff (for eksempel en annen person, men med identisk navn).

Enkelte foretak er forpliktet til å ha elektronisk transaksjonsovervåkning for å gjennomføre sanksjonsscreening. Foretak som ikke er omfattet av kravet om elektronisk transaksjonsovervåkning, bør vurdere om antall kunder og antall transaksjoner tilsier at elektroniske screeningsverktøy bør benyttes. Se kapittel 5.4.

Det skal screenes mot personer og enheter som er listeført i medhold av norsk regelverk. De norske forskriftene som gjennomfører FNs og EUs sanksjoner i norsk rett, bruker i all hovedsak henvisninger til FNs og EUs konsoliderte lister over personer og enheter som er underlagt frysbestemmelser.

Foretak som er forpliktet til å ha elektronisk overvåkning som omfatter sanksjonsscreening, jf. hvitvaskingsforskriften § 7-3, må minimum screene kundebasen hver gang listene blir oppdatert, samt at kunder må screenes ved etablering av kundeforholdet.
Foretak som ikke er omfattet av kravet om elektronisk transaksjonsovervåkning må ha en risikobasert tilnærming til når kundene sjekkes mot sanksjonslistene (se kapittel 5.3).

Etter frysbestemmelsene er det plikt til å fryse penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte personer og enheter, og forbud mot å stille penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte (se kapittel 4).

Frysforpliktelsen gjelder midler som eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en listeført. Den listeførte vil kunne la transaksjonene gå via nærstående personer eller enheter som vedkommende eier eller kontrollerer for å unngå treff mot sanksjonslistene ved gjennomføring av transaksjoner.

Ja, frysforpliktelsen gjelder alle midler som eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en listeført person (se kapittel 4).

Det skal ikke opprettes et kundeforhold i bankens systemer for å oppbevare disse midlene, men midlene bør settes på en interimskonto e.l. som forhindrer den listeførte i å råde faktisk eller rettslig over midlene.

Selskaper som eies 50 prosent eller mer, eller kontrolleres av en listeført person eller selskap, vil normalt være gjenstand for de samme frysforpliktelsene som kontrollerende eller eiende listeførte enhet. Det er ingen absolutt grense for når en enhet anses kontrollert av en annen, slik at dette må vurderes fra sak til sak. For veiledning på kontrollaspektet, se veilederens kapittel 4.4.

Eierskap skal vurderes samlet. Hvis en listeført person/enhet eier 20 prosent av selskap X og en annen listeført person/enhet eier 35 prosent, vil selskap X anses å være eid og kontrollert av listeførte. Dette betyr at selskap X vil være underlagt sanksjoner så lenge en eller flere listeførte til sammen eier 50 prosent eller mer i selskapet. Transaksjoner med selskapet vil da kunne være forbudt siden det kan innebære at det stilles penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte.

Ja, eiendomsretten bortfaller ikke som følge av frys av midler.

Nei, frosne midler blir ikke konfiskert av norske myndigheter. Dette vil kreve et eget rettslig grunnlag.

Midler tilhørende listeførte skal forbli fryst inntil listeføringen er bortfalt eller DEKSA gir en tillatelse om frigivelse.

Listene over personer, grupper og enheter underlagt sanksjoner og restriktive tiltak inneholder ofte informasjon (navn, fødselsdato, statsborgerskap, passnummer, listeføringsgrunn mv.) som skal gjøre det mulig å identifisere rette vedkommende. Det skal gjøres nødvendige undersøkelser for å verifisere om det er et reelt treff. Til tross for dette kan det oppstå situasjoner hvor en person eller enhet, som ikke er den listeførte, får sine midler fryst som følge av felles navn eller navnelikhet – en såkalt «false positiv».
Dersom det fryses midler tilhørende en kunde og man er usikker på om kunden er den listeførte personen, skal det etter en selvstendig vurdering søkes om avklaring av dette hos DEKSA. Se nærmere veiledning i kapittel 3.4.

Ja, midler skal uansett fryses. Se nærmere veiledning i kapittel 3.4.

Frysforpliktelsene er ikke absolutte bestemmelser. Restriksjonene skal ikke være til hinder for at personer får dekket livsnødvendige utgifter som matvarer, husleie, medisiner etc., eller at personer eller enheter får anledning til å betale for blant annet juridisk bistand.
Det vil som hovedregel være nødvendig med et vedtak fra DEKSA som gjør unntak fra de finansielle restriksjonene før en slik betaling kan iverksettes. Et slikt vedtak kan inneholde vilkår om bl.a. månedlig beløpsgrense. Det er normalt personen som har fått sine midler fryst som skal søke DEKSA om unntak fra de finansielle restriksjonene.

I medhold av politiloven § 17g kan myndighetene båndlegge formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av en person som med god grunn kan antas å ha begått en handling som rammes av straffeloven § 131 (terrorhandlinger), §133 (terrorforbund), § 134 (terrortrusler), § 135 (terrorfinansiering), § 136 (terroroppfordring) og § 136a (deltakelse i terrororganisasjon).
Tilsvarende gjelder et foretak som den mistenkte eier eller har kontroll over, eller et foretak eller en person som handler på vegne av, eller på instruks fra, den mistenkte eller kontrollerende part.
Båndleggingsbeslutningen omfatter samtlige formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av vedkommende. Dette inkluderer også delvis eierskap, samt indirekte eierskap og kontroll over formuesgoder.

PST kan beslutte båndlegging. Innen syv dager etter at beslutningen er fattet, skal PST bringe saken inn for tingretten som avgjør med kjennelse om beslutningen om båndlegging skal opprettholdes.

Alle. Så snart det foreligger en beslutning om båndlegging av midler, uansett om den er fattet av PST, en statsadvokat eller en domstol, vil denne ha automatisk virkning for alle norske rettssubjekter. Dette innebærer at norske aktører får en selvstendig og umiddelbar frysforpliktelse av angjeldende persons midler så snart en beslutning om båndlegging av midler er publisert og gjort tilgjengelig. Forpliktelsen innebærer at midler senest skal være fryst innen noen timer etter publisering av beslutning om båndlegging.

En båndleggingsbeslutning gjelder kun i den perioden som angis i beslutningen. Hvis ikke båndleggingen begjæres forlenget, og ny beslutning publiseres på www.pst.no skal båndleggingen oppheves av foretakene som har båndlagt midler.

Ja, det skal omgående rapporteres om frys av midler til PST, herunder om forsøk på gjennomføring av transaksjoner til eller fra personer eller foretak som er underlagt en båndleggingsbeslutning. Rapporteringen skal skje skriftlig og skal inneholde opplysninger om konti og beløp som er fryst.
Rapporteringspliktig skal etter en konkret vurdering også melde transaksjonen til ØKOKRIM v/ Enheten for finansiell etterretning iht. hvitvaskingsloven §§ 25-26 (se også kapittel 6.3).

Ja. Det følger av straffeloven § 168 d at den som den som opptrer i strid med forbudet mot å stille formuesgoder til rådighet for personer eller foretak som en beslutning om båndlegging er rettet mot, kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det samme gjelder den som opptrer i strid med informasjonsplikten i politiloven § 17 k første ledd.

Ja, renter eller annen avkastning på en frossen konto kan godskrives den frosne kontoen. Rentene må forbli fryst på lik linje med de øvrige frosne midlene.

Så lenge det ikke stilles midler til rådighet for den listeførte personen, så kan feilføringer rettes.

Et foretak har rett til å belaste en frossen konto med fordringer som det har på den listeførte kunden i henhold til den/de respektive kundeavtalen(e).

Visse beløp/betalinger kan tilføres frosne konti. Hvilke nærmere angitte beløp/betalinger som er tillatt å tilføre frosne konti er beskrevet i den enkelte sanksjonsforskrift.
En bank vil som hovedregel ha rett til å godskrive frosne konti når de mottar penger overført av en tredjepart til en listeført person forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Begrensinger kan følge av sanksjonsforskriftene. DEKSA skal underrettes dersom penger overføres til en frossen konto.

Midlene skal fryses i mottakers navn og ikke tilbakeføres til avsender. Deretter bør nødvendige undersøkelser gjennomføres i samarbeid med DEKSA for å vurdere om frysvedtaket skal opprettholdes. I denne anledning kan det være aktuelt å gå i dialog med kunden for å få tilstrekkelig informasjon om bakgrunnen for transaksjonen.

Disse midlene skulle ha vært stoppet fra avsenderbank, evt. korrespondentbank. Mottakerbanken må likevel fryse midlene og søke veiledning hos DEKSA.

Midlene må fryses og det må iverksettes undersøkelser for å avgjøre om transaksjonen kan gjennomføres eller om midlene skal forbli fryst. Dersom det ikke er mulig å avklare om det er et reelt treff bør DEKSA konsulteres. Se nærmere veiledning i kapittel 3.4.

Det bør omgående tas kontakt med DEKSA og PST. Overtredelser av frysbestemmelsene kan medføre straffeansvar, men samarbeid med myndighetene kan være en formildende omstendighet.

Det er ikke taushetsbelagt overfor kunden at midlene er fryst i medhold av sanksjonsregelverket. Dette i motsetning til avsløringsforbudet i forbindelse med undersøkelser i medhold av hvitvaskingsloven. Det er anledning til å innhente fra kunden relevant informasjon og/eller dokumentasjon for å kunne bekrefte eller utelukke om det er et reelt treff.

Sanksjonsregelverket har ikke bestemmelser om avvisning av kunder. Dette må vurderes etter annet regelverk.

Nei, midlene skal fryses av vedkommende som råder over/har kontroll over midlene. Dette innebærer at midlene skal forbli der de er, og at de ikke kan forflyttes uten tillatelse fra DEKSA.

En lisens er en tillatelse til å eksportere visse varer og tjenester fra Norge og gjelder dermed først og fremst eksportkontroll-regelverket. Lisensplikt må ha hjemmel i lov eller forskrift.
Hva gjelder finansielle sanksjoner er det mest relevant å snakke om tillatelser eller dispensasjoner. De nærmere vilkårene for å søke om tillatelser eller dispensasjoner fremgår av de enkelte sanksjonsforskriftene.
DEKSA kan gi tillatelser eller dispensasjoner fra de finansielle sanksjonene etter sanksjonsregelverket. Henvendelser om dette kan sendes til post@deksa.no.

Kunden skal søke om nødvendige tillatelser eller dispensasjon. Det forventes imidlertid at foretakene forsikrer seg om at kunden har nødvendige tillatelser dersom det skal foretas transaksjoner som ellers ville vært i strid med de finansielle sanksjonene.

Rekkevidden av en tillatelse eller dispensasjon til å gjennomføre en transaksjon
Tillatelser eller dispensasjoner gitt av norske myndigheter gjelder kun innen norsk jurisdiksjon. Dersom det for eksempel er gitt tillatelse til å gjennomføre en transaksjon bestående av frosne midler fra en listeført person og transaksjonen gjøres i utenlandsk valuta, vil det normalt måtte innhentes tilsvarende forhåndstillatelse fra utenlandsk myndighet for å unngå at midlene blir fryst i korrespondent- eller mottakerbank.

Ja. Det forutsetter imidlertid at det fremlegges fullmakt som er dekkende for anmodningen om frigjøring av midlene i henhold til tillatelsen.

Nei. Tillatelser eller dispensasjoner gis direkte til den det gjelder. Dersom man er usikker på ektheten eller innholdet i en presentert tillatelse eller dispensasjon kan man kontakte DEKSA

Ja, sanksjonsregelverket pålegger norske aktører å rapportere når midler fryses. Rapporter sendes til DEKSA på epost post@deksa.no.

Nei. Ved rapportering til DEKSA gjelder ikke annen lovpålagt taushetsplikt, for eksempel taushetsplikten i finanslovgivningen, jf. finansforetaksloven § 16-2. Se nærmere veiledning i kapittel 6.

Ja, det finnes egne rapporteringsmaler for frysing av midler, se vedlegg 2.

Nei, frigivelse av frosne midler som skyldes avlisting (fjerning av listeføring) er ikke rapporteringspliktig. Det anbefales likevel å informere DEKSA om slik frigivelse da de tidligere skal ha blitt meddelt at midlene er fryst.

Nei, frigivelse av frosne midler i medhold av tillatelse fra DEKSA er normalt ikke rapporteringspliktig. Det kan imidlertid være satt krav til rapportering i saker som gjelder tillatelser og dispensasjoner. Dette vil i så fall fremgå av den aktuelle tillatelsen/ dispensasjonen.

Ja, innskudd på en frossen konto er rapporteringspliktig til DEKSA. Dette gjelder ikke renter og annen avkastning på frosne konti.