Veileder: «Skyggeflåten» og sanksjoner i maritim sektor
Har du spørsmål om den russiske skyggeflåten og hvordan sanksjonene kan påvirke din virksomhet? DEKSA har nå utarbeidet helt nytt veiledningsmateriell om dette.

Foto: Onar Digernes Aase/Forsvaret
DEKSA erfarer at det er stor etterspørsel etter veiledning om sanksjonene mot Russland som treffer maritim sektor. Det er et komplekst regelverk, og vi har derfor utarbeidet eget veiledningsmateriell for å bistå aktørene i denne bransjen.
Dette er ikke ment å være en uttømmende oversikt over sanksjoner som gjelder maritim sektor, men et hjelpemiddel for den maritime næringen og andre berørte. Alle aktører har en selvstendig plikt til å sette seg godt inn i sanksjonsregelverket.
Veiledningsmateriellet vil oppdateres fortløpende.
Hva er skyggeflåten?
Skyggeflåten er ikke et klart definert begrep, men brukes som en betegnelse på en flåte av skip som har som formål å unngå sanksjonene, særlig oljepristaket (les mer om dette lenger ned i artikkelen). Skyggeflåten består i stor grad av eldre skip med dårlig standard, uklart eierskap og utilstrekkelig forsikring, og er ofte også forbundet med økt risiko for miljøskader.
Hvilke sanksjoner gjelder på dette området i Norge?
Sanksjonene mot Russland fremgår av forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (heretter «sanksjonsforskrift Ukraina»).
Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med noen få unntak og nasjonale tilpasninger. Det innebærer at Norge i all hovedsak har innført de samme sanksjonene som gjelder i EU. Selv om det ved tolkningen av regelverket må tas utgangspunkt i ordlyden i den norske forskriften, er EUs veiledning relevant som tolkningsmoment som bidrar i forståelsen av de restriktive tiltakene. Det søkes å oppnå sammenfallende tolkningsresultater i Norge og EU for å sikre et harmonisert sanksjonsregelverk. Derfor er det også referert til EUs regelverk og veiledning der dette anses relevant.
Vi gjør oppmerksom på at denne veilederen beskriver sanksjonsregelverket knyttet til Russland, men at også annet regelverk vil kunne være relevant når det gjelder fartøy som inngår i skyggeflåten.
Veileder om maritime sanksjoner
-
Det er som hovedregel forbudt å importere råolje eller petroleumsprodukter fra Russland til Norge (sanksjonsforskrift Ukraina § 17j). Denne regelen gjelder også i EU.
I tillegg er det i utgangspunktet forbudt å yte faglig bistand, formidlingstjenester og finansiering eller finansiell bistand til skip som driver med handel med, formidling eller transport til tredjeland av råolje eller petroleumsprodukter fra Russland (sanksjonsforskrift Ukraina § 17k). «Faglig bistand», «formidlingstjenester» og «finansiering eller finansiell bistand» er definert i sanksjonsforskrift Ukraina § 2.
Et svært viktig og praktisk unntak fra denne regelen er hvis råoljen eller petroleumsproduktene er kjøpt under det såkalte «oljepristaket». Norge har innført et pristak på 60 dollar per fat for råolje fra Russland. Dette tilsvarer pristaket vedtatt av EU, Australia og G7-landene (Price Cap Coalition). Formålet med oljepristaket er blant annet å bidra til å redusere Russlands inntekter fra salg av råolje til tredjeland, samtidig som russisk råolje og petroleumsprodukter fortsatt kan eksporteres til tredjeland. Pristaket for råolje og ulike typer petroleumsprodukter fremgår av sanksjonsforskrift Ukraina vedlegg XXVIII.
Hvis råoljen eller petroleumsproduktene er kjøpt under pristaket, er det likevel tillatt å yte de aktuelle tjenestene ved transport til tredjeland av russisk olje og petroleumsprodukter. Hvis den russiske råoljen eller petroleumsproduktene er kjøpt til en pris som overstiger oljepristaket, er det forbudt å yte slike tjenester til det aktuelle fartøyet. Her vil det være krav om at involverte aktører i den maritime næringen som vurderer å yte slike tjenester gjennomfører en grundig aktsomhetsvurdering («due diligence»). Dette vil beskrives nærmere nedenfor under overskriften «Aktsomhetskrav og røde flagg».
Forbudet i denne bestemmelsen gjelder ikke yting av faglig bistand, formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand som er nødvendig for omgående å hindre eller begrense en hendelse som kan få alvorlige og betydelige følger for menneskers helse og sikkerhet eller for miljøet, eller som respons ved naturkatastrofer, forutsatt at DEKSA umiddelbart varsles så snart hendelsen ble oppdaget. Det følger av § 17k niende ledd.
-
Norge har lagt seg på samme linje som EU og anbefaler en konkret og risikobasert aktsomhetskontroll. Norske aktører må gjennomføre aktsomhetskontroll («due diligence») tilpasset virksomhetens art og relatert risikoeksponering for å sikre overholdelse av sanksjonsregelverket.
En forutsetning for å overholde sanksjonsregelverket og bestemmelsene knyttet til oljepristaket, er å få tilgang til prisinformasjon før tjenester ytes til skipet. Tjenesteytere uten tilgang til innkjøpsprisen per fat skal, i henhold til sanksjonsforskrift Ukraina § 17k sjette ledd, innhente spesifisert prisinformasjon om tilleggskostnader som angitt av operatører høyere opp i forsyningskjeden. Slik spesifisert prisinformasjon skal gis til motparter og myndigheter på anmodning. Hvis en aktør tilbakeholder prisinformasjon og nekter å oppgi dette ved forespørsel, bør dette anses som et rødt flagg. EU har i sin veiledning lagt til grunn at aktørene forventes å ta vare på relevant dokumentasjon i minst 5 år fra transporttidspunktet.
Når det gjelder den maritime oljeindustrien og lignende sektorer, har «Price Cap Coalition» utarbeidet veiledning med flere anbefalinger om «beste praksis» og beskrivelse av mulig røde flagg. Den er tilgjengelig her: Advisory for the maritime oil industry and related sectors. Veiledningen utdyper blant annet hva som forventes med hensyn til aktsomhetskontroller i maritim oljeindustri og lignende sektorer.
EU har også utarbeidet omfattende veiledning om pristaket.
-
Til Russland
Hovedregelen er at det er forbudt direkte eller indirekte å selge tankskip for transport av råolje eller petroleumsprodukter til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland (sanksjonsforskrift Ukraina § 17n første ledd). DEKSA kan innvilge unntak, men terskelen for dette er høy. En forutsetning for dette er også at DEKSA ikke har rimelig grunn til å anta at tankskipet vil bli brukt til å frakte eller bli reeksportert for å frakte råolje eller petroleumsprodukter fra Russland til Norge eller for transport til tredjeland av disse produktene over oljepristaket.
«Til bruk i Russland» skal her forstås som all bruk i Russland med unntak av retten til uskyldig gjennomfart. For å overholde bestemmelsen, er det viktig at aktøren som selger eller overfører eierskapet utfører nødvendige aktsomhetsvurderinger («due diligence») for å fastslå om kjøperen vil bruke tankskipet i Russland.
Formuleringen «på annen måte overføre eierskap av» skal i henhold til EUs veiledning tolkes vidt for å hindre at forbudet omgås ved å skjule transaksjonens reelle karakter. Dette innebærer at for eksempel bytte, avståelse, arv og deling av eierskap også vil omfattes.
Til tredjeland
Ved salg av tankskip for transport av råolje eller petroleumsprodukter til tredjeland, skal salget umiddelbart meldes til DEKSA (sanksjonsforskrift Ukraina § 17n fjerde ledd). Meldeplikten ble innført av EU og Norge fordi informasjonen kan kaste lys over salgsleddene og hvorvidt skip som er blitt solgt, senere blir brukt til å unngå sanksjonene ved for eksempel å bli en del av skyggeflåten.
Meldingen til DEKSA skal minst inneholde følgende opplysninger: selgers og kjøpers identitet, og der det er aktuelt selgerens og kjøperens stiftelsesdokumenter, herunder aksjeinnehav og ledelse, tankskipets identifikasjonsnummer i IMO og tankskipets kallesignal.
EUs skjema for rapportering kan legges til grunn og skjemaet kan sendes post@deksa.no.
EU har utarbeidet veiledning om meldeplikten ved salg av tankskip.
-
Det er forbudt å gi adgang til havn for russiske fartøyer på Fastlands-Norge, og for russiske fartøy å anløpe disse havnene (sanksjonsforskriften § 19a). Forbudet omfatter fartøy som er registrert under russisk flagg, fartøy som har byttet fra russisk flagg til et annet flagg etter februar 2022 og fartøy som er sertifisert av det russiske skipsregisteret.
Forbudet gjelder bare anløp til Fastlands-Norge og omfatter derfor ikke fartøy som anløper Svalbard eller Jan Mayen. I tillegg er det gjort unntak fra havneforbudet i § 19a fjerde ledd for russiske fiskefartøy som anløper Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. Forbudet mot havneanløp er nærmere beskrevet i veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina som er tilgjengelig her: Sanksjoner mot Russland – DEKSA.
-
Faglig bistand til russiske fartøyer er som hovedregel forbudt. «Vessel» er oppført i vedlegg IX, og fartøy, uavhengig av størrelse, er derfor omfattet av forbudet mot å gi faglig bistand i sanksjonsforskrift Ukraina § 16a tredje ledd. Faglig bistand er definert som:
«enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand» (sanksjonsforskrift Ukraina § 2 bokstav h)
Faglig bistand vil i praksis for eksempel omfatte bunkringstjenester hvis det krever teknisk kompetanse i form av fagbrev og planmessig vedlikehold. Forbudet gjelder både direkte og indirekte, og innebærer at både verft som utfører tjenester og underleverandører er omfattet (se mer informasjon her Påminning: Fagleg bistand (tenester) til russiske fartøy – regjeringen.no).
Det å bytte mannskap, bunkring (uten annen tjenesteyting), lossing, proviantering og kontroll er ikke omfattet av forbudet mot faglig bistand. Dette innebærer at fiskefartøyene som anløper havnene i henhold til unntaket fra forbudet mot havneanløp for russiske fartøyer kan gjennomføre disse aktivitetene i de tre havnene såfremt sanksjonsregelverket for øvrig overholdes.
Dette innebærer også at dersom det er behov for verftstjenester til russiske fiskefartøy som har anløpt Tromsø, Kirkenes eller Båtsfjord i henhold til unntaket i § 19a fjerde ledd, må de som skal utføre verfttjenestene søke om unntak fra DEKSA før slike tjenester ytes til et russisk fiskefartøy.
Generelt må man alltid undersøke om aktørene man samhandler med er listeført og underlagt økonomiske frystiltak. I tillegg er det ikke tillatt å importere eller eksportere varer mellom Norge og Russland som er sanksjonerte.
-
Hvis DEKSA har gitt beskjed om at det er rimelig grunn til å tro at et fartøy ikke overholder forbudene fastsatt i § 17j første og annet ledd (forbud mot import av råolje fra Russland mv. og å yte faglig eller finansiell bistand mv.) og § 17k første og fjerde ledd (forbud mot å yte faglig eller finansiell bistand ved transport av blant annet råolje fra Russland til tredjeland mv.), vil det være forbudt å gi adgang til havn på Fastlands-Norge for slike fartøy som gjennomfører skip-til-skip-overføringer. Dette følger av sanksjonsforskrift Ukraina § 19aa. Fartøy som gjennomfører skip-til-skip-overføring av råolje eller petroleumsprodukter fra Russland i norsk territorialfarvann eller norsk økonomisk sone, skal ikke gis adgang til havn på Fastlands-Norge med mindre fartøyet underretter Kystverket minst 48 timer før overføringen.
Videre følger det av sanksjonsforskrift Ukraina § 19ab at det er forbudt å gi adgang til havn på Fastlands-Norge til fartøy som Kystverket har gitt beskjed om at det er rimelig grunn til å tro at ulovlig forstyrrer, slår av eller på annen måte deaktiverer fartøyets automatiske identifikasjonssystem (AIS) i strid med kapittel V regel 19 nr. 2.4 i SOLAS når det transporterer råolje eller petroleumsprodukter som er underlagt forbudene i § 17j første og annet ledd og § 17k første og fjerde ledd. Dette forutsetter som nevnt at Kystverket gir slik beskjed.
I tillegg er noen av fartøyene som står oppført i vedlegg XLII, og derfor er underlagt forbudene i sanksjonsforskrift Ukraina § 19ac, fra tredjeland. Dette forbudet behandles nærmere under «Forbud mot å gi adgang til havn, importere, eksportere mv. listeførte fartøyer».
-
EU og Norge har listeført flere fartøyer fra Russland og tredjeland, som står oppført i vedlegg XLII, blant annet på bakgrunn av tilknytning til skyggeflåten. Grunnlagene for å listeføre fartøyer i dette vedlegget, fremkommer av sanksjonsforskrift Ukraina § 19ac annet ledd og inkluderer blant annet fartøy som transporterer varer og teknologi som brukes i forsvars- og sikkerhetssektoren til eller fra Russland, transporterer råolje eller petroleumsprodukter med opprinnelse i Russland samtidig som det benyttes ureglementert skipspraksis som innebærer høy risiko eller bidrar til eller støtter handlinger eller politikk for utnyttelse, utvikling eller utvidelse av energisektoren i Russland. Hva som er grunnlaget for den aktuelle listeføringen, fremkommer direkte av vedlegg XLII til sanksjonsforskrift Ukraina.
Fartøyene som står oppført i vedlegg XLII, er underlagt en rekke forbud som fremkommer av sanksjonsforskrift Ukraina § 19ac første ledd. Det er blant annet forbudt å gi adgang til eller anløpe havner på Fastlands-Norge, kjøpe, selge, flaggregistrere og bemanne slike fartøyer. Det er også forbudt å yte finansiering og finansiell bistand, herunder forsikring, og faglig bistand og andre tjenester, herunder bunkring, skipsforsyningstjenester, tjenester ved besetningsbytte, lasting- og lossingstjenester samt fendrings- og slepetjenester for et slikt fartøy.
Forbudene i sanksjonsforskrift Ukraina § 19ac gjelder kun for de fartøyene som er oppført i vedlegg XLII. Det er ikke tilstrekkelig at fartøyet potensielt oppfyller listeføringsgrunnene i § 19ac annet ledd, fartøyet må også stå oppført i listen i vedlegg XLII til sanksjonsforskrift Ukraina.
Vedlegget omfatter også fartøy fra tredjeland, og det er derfor viktig å sjekke at fartøyet ikke er listeført i vedlegg XLII før skipet gis adgang til havn eller man yter bistand selv om det ikke er russisk. Både navn, IMO-nummer og begrunnelse for listeføring fremkommer av vedlegget.
Forbudene i denne bestemmelsen gjelder ikke for fartøy som har behov for hjelp og søker nødhavn, nødhavnanløp av hensyn til maritim sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, av humanitære årsaker, eller for omgående hindring eller begrensning av en hendelse som sannsynligvis vil få alvorlige og betydelige følger for menneskers helse og sikkerhet eller for miljøet, eller som respons ved naturkatastrofer. Unntakene følger av § 19ac tredje ledd og det er ikke nødvendig å søke DEKSA om tillatelse på forhånd. Vi oppfordrer aktørene til å gjøre grundige egenvurderinger, fortrinnsvis skriftlige, av om en slik situasjon foreligger.
-
Det er forbudt å direkte eller indirekte eksportere skip til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland. Dette følger av sanksjonsforskrift Ukraina § 16a. Fartøy er oppført på vedlegg IX som «vessel» og omfatter de fleste typer fartøyer, inkludert fiskefartøy.
I tillegg er det viktig å sjekke at kunden, mellomledd og sluttbruker ikke er sanksjonerte. Veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina, tilgjengelig her, kapittel 10 og 11 inneholder en sjekkliste for eksportører og importører og mer informasjon om aktsomhetskravet.
Det er økt risiko for at eksportforbud omgås via stater som ikke har sluttet seg til tiltakene fra EU og partnerstatene. Det kan for eksempel innebære at det oppgis at varer underlagt sanksjoner eksporteres til et tredjeland som ikke er underlagt sanksjoner, mens varen i realiteten skal til en sluttbruker i Russland. Det er forbudt forsettlig å delta i virksomhet som har som formål eller virkning å omgå forbudene i forskriften, se sanksjonsforskrift Ukraina § 20.
-
Det er viktig å sjekke om aktøren man samhandler med er listeført. Listeføring innebærer at personen eller enheten underlegges økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner.
Økonomiske frystiltak følger av sanksjonsforskrift Ukraina § 3 og innebærer 1) at man skal fryse penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte personer eller enheter, og 2) et forbud mot å stille til rådighet penger eller formuesgoder, verken direkte eller indirekte, eller la slike være til fordel for listeførte personer eller enheter. I praksis innebærer dette at det er forbudt å handle med listeførte enheter og personer. Det er også viktig å ta stilling til om aktøren er eid eller kontrollert av en listeført. Skip er også et formuesgode som skal fryses hvis det tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte. I tillegg vil det være forbudt å yte tjenester til skip som eies av listeførte personer. Se mer om listeførte og økonomiske frystiltak i veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina kapittel 4. Den er tilgjengelig her: Sanksjoner mot Russland – DEKSA.
-
Det gjelder ikke noe generelt forbud mot å importere flytende naturgass fra Russland til Norge eller EU, men sanksjonene mot Russland omfatter flere tiltak som retter seg mot flytende naturgass-sektoren (LNG). Det er blant annet forbudt å yte visse omlastingstjenester med sikte på omlasting av flytende naturgass fra Russland (§ 17ab), forbudt å eksportere varer og teknologi til Russland som bidrar til ferdigstillelse av prosjekter for flytende naturgass (§ 17ac) og forbudt å kjøpe, importere eller overføre flytende naturgass som ikke er tilkoblet det sammenkoblede naturgassystemet (§ 17ad).
-
Yting av lostjenester som er nødvendige av hensyn til sjøsikkerheten omfattes ikke av forbudene i sanksjonsforskrift Ukraina. Dette følger av sanksjonsforskrift Ukraina § 19e.
-
Flere av forbudene i sanksjonsregelverket som er beskrevet tidligere i artikkelen, inneholder unntaksmuligheter i visse nødssituasjoner. Det er viktig at involverte aktører går inn i de aktuelle forskriftsbestemmelsene og undersøker om tiltaket har en slik unntaksmulighet.
Det er også viktig å understreke at unntaksmulighetene utelukkende gjelder unntak fra de aktuelle bestemmelsene i sanksjonsforskrift Ukraina. Fartøyene må følge annet relevant regelverk og innhente nødvendige tillatelser fra andre myndigheter.
-
Alle i Norge har en selvstendig plikt til å overholde de til enhver tid gjeldende sanksjoner. DEKSA ber derfor alle om å sette seg godt inn i regelverket. Mange i norsk næringsliv har spørsmål om hvilke konsekvenser sanksjonene mot Russland får for deres bedrift. DEKSA vil ikke kunne gi konkret juridisk rådgivning og forventer at alle gjør egne vurderinger knyttet til regelverket. Dette kan innebære å søke ekstern juridisk bistand ved behov.
Næringslivet og privatpersoner kan sende inn spørsmål til post@deksa.no dersom det er tvil om hvordan regelverket skal tolkes. Ved henvendelser til DEKSA må det legges ved en egenvurdering, hvor det fremgår hvilke vurderinger man selv har foretatt. Vi anbefaler også at du leser veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina og EUs ofte stilte spørsmål for å se om du finner svar der før DEKSA kontaktes.
DEKSA tar gjerne imot tilbakemeldinger og innspill fra berørte aktører i næringen på om den generelle veiledningen vi gir treffer. Hvis du har innspill til temaer du ønsker tydeligere eller mer veiledning om, kan dette sendes til post@deksa.no.
Mediehenvendelser kan sendes til media@deksa.no.