Hopp til innhold

Hvem skal du eksportere til?

Det finnes et internasjonalt marked for ulovlige anskaffelser. Du som eksportør har ansvar for å hindre at ditt produkt havner i feil hender. Hvor godt kjenner du din kunde?

Eksportører må ha et bevisst forhold til om varer og teknologi kan brukes til våpenutvikling, våpenproduksjon eller i masseødeleggelsesvåpen. Eksportør må også være trygg på at eksporten faktisk går til den sluttbrukeren den er ment for.

Ulovlige anskaffelser av varer og teknologi rettes også mot varer som ikke er lisenspliktige, men som har gode egenskaper og som ligger rett under tersklene for hva som utgjør eksportkontrollerte varer. Disse tersklene er tydeliggjort i vareliste I og liste II.

 

Kritiske varegrupper

  • Elektronisk utstyr, herunder datamaskiner med tilbehør
  • Elektroniske komponenter
  • Alle typer CPU, GPU, µC, FPGA mm.
  • Sensorer
  • Kjemikalier
  • Kjemisk produksjonsutstyr
  • Laboratorie- og analyseutstyr
  • Navigasjonsutstyr
  • Pumper og ventiler
  • Radioaktive stoffer
  • Serum, toksiner og mikroorganismer
  • Verktøymaskiner, herunder bore- og fresemaskiner, også av eldre karakter
  • Programvare, teknologi og tjenester relatert til disse produktene
  • Det presiseres at listen ikke er uttømmende.
  • Vær oppmerksom på at gammelt og brukt utstyr også forsøkes anskaffet.

 

Kritiske eksportmarkeder

Bedrifter bør være oppmerksomme på eksport til regioner med land som er underlagt FN-sanksjoner og våpenembargoer, eller som ikke har underskrevet Ikke-spredningsavtalen. Kritiske eksportmarkeder kan for eksempel være:

  • Midtøsten
  • Asia
  • Afrika

 

Når er det viktig å være på vakt?

  • Aktørene i markedet kan bruke fordekte metoder for å anskaffe kritiske varer og teknologi til annen bruk eller til andre mottakere enn det som fremgår. Sjekklisten nedenfor viser til situasjoner hvor det er naturlig å være på vakt.
  • Er det en militær kunde, eller har kunden forbindelser til forsvarsindustri?
  • Er kunden ukjent eller knytter det seg usikkerhet rundt hvem kunden egentlig er?
  • Mangler kunden kredittopplysninger?
  • Oppgir kunden utelukkende en postboksadresse?
  • Er oppgitt leveringsadresse ulogisk i forhold til virsomhetens egen lokasjon?
  • Har kunden en troverdig tilstedeværelse på internett?
  • Stemmer kontaktdetaljene og oppgitte adresser med det som står på bedriftens hjemmesider?
  • Representeres kunden av «fiksere» eller mellommenn med dårlig kunnskap om varen eller bruken av den?
  • Nøler kunden eller trekker den seg når det gjøres oppmerksom på at varene kan være underlagt eksportkontroll?
  • Er kunden motvillig når det gjelder opplysninger om hvor utstyret skal installeres og hva det skal brukes til?
  • Er kunden motvillig til å oppgi sluttbruker eller til å utstede sluttbrukererklæring?
  • Tilbyr kunden kontant betaling eller andre uvanlig gunstige betalingsvilkår for svært kostbare varer?
  • Ønsker ikke kunden å gjøre bruk av normal installasjons- eller vedlikeholdsservice?
  • Er ordrestørrelsen, krav til emballasje eller fraktrute uvanlig?
  • Skiller varen seg ut fra kjøpers ordinære virksomhet?
  • Er det uoverensstemmelse mellom varens funksjon eller ytelse og mottakerens bransje eller oppgitt anvendelse?
  • Ønsker kunden produkter som ligger rett i underkant av ytelser som ville utløse krav til søknad om eksportlisens?
  • Ber kunden om uvanlig høy kvalitet i forhold til oppgitt bruk?
  • Gjelder bestillingen reservedeler som det er vanskelig å forstå bruken av?

Har du mottatt uvanlige henvendelser? 

DEKSA bistår med veiledning om eksportkontroll, lisenspliktige varer og tekniske vurderinger. Har du eller din bedrift mottatt en uvanlig henvendelse? Ta kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for veiledning.  

PST jobber med å forebygge og hindre spredning av varer, teknologi og tjenester som kan brukes i masseødeleggelsesvåpen. Les mer på PSTs hjemmeside.