For akademia

Både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige trusselvurderinger omtalt hvordan enkelte land på fordekte måter forsøker å skaffe teknologi og kunnskap fra Norge til militære formål. Dette gjøres blant annet ved å plassere og rekruttere egne borgere i avanserte utdannings- og forskningsmiljøer. 

Kampen om tilgang til kunnskap og forskning er en del av den geopolitiske rivaliseringen og kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter. Dette kommer også til uttrykk ved at enkelte land målrettet forsøker å viske ut skillet mellom sivil og militær forskning og utvikling, for eksempel ved å gjøre sivil forskning og teknologiutvikling tilgjengelig for forsvarsindustrien. Uten tilstrekkelige kontrollmekanismer vil vi ikke i tilstrekkelig grad kunne beskytte norske sikkerhetsinteresser. 

Utsatt for fordekte anskaffelser

Norge er et utsatt mål for fordekte forsøk på å anskaffe kunnskap til militære formål. Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner holder et høyt internasjonalt nivå innenfor fagfelt med militær relevans. Undervanns- og materialteknologi er eksempler på kunnskap som vi vet enkelte utenlandske aktører forsøker å anskaffe fra Norge til militær bruk i hjemlandet. Dette kan være i strid med norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Land som søker slik kunnskap er særlig interessert i hvordan teori kan omsettes i praksis, for eksempel hvordan avansert kunnskap om sensorteknologi kan bidra til å styrke militære undervannskapasiteter. Det er snakk om en langsiktig tilnærming hvor norske teknologimiljøer utsettes for skjulte metoder for tilegning av strategisk kunnskap. Gjennom fordekt teknologioverføring øker de utenlandske aktørenes evne til selv å utvikle, produsere eller bruke avansert militær teknologi, samt masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen.

De siste årene er flere forsøk på ulovlig overføring av teknologi og kunnskap fra Norge blitt avdekket og hindret. Selv om overføring av kunnskap allerede er regulert i dagens eksportkontrollforskrift, har kontrollen i praksis basert seg på forebyggende tiltak, og det er overlatt mye ansvar til høyere utdanningsinstitusjoner , forsknings- og teknologimiljøene. Akademiske institusjoner vurderer og beslutter i stor grad selv om teknologioverføring i forbindelse med opptak av kandidater, inngåelse av arbeidsforhold, eller annen deling av sensitiv informasjon, er i tråd med eksportkontrollregelverket og de føringer som har blitt gitt i retningslinjene overføring av kunnskap. Næringslivet har på sin side forholdt seg til en etablert praksis for kontroll av teknologi knyttet til innvilgede lisenser for vareførsel, teknologi og tjenester ut av Norge.

Behov for å styrke regelverket

DEKSA anerkjenner at eksportkontrollregelverkets bestemmelser om overføring av teknologi og kunnskap har vært krevende å etterleve i praksis. Det har vært utfordrende å fatte presise beslutninger i konkrete saker fordi utdannings- og forskningsinstitusjonene ikke har tilgang på det samme informasjonsgrunnlaget som myndighetene, for eksempel sikkerhetsgradert informasjon. Dette er i mange tilfeller en viktig faktor i vurderingen av om en teknologioverføring kan tillates eller ikke.

På denne bakgrunn har Utenriksdepartementet kommet til at det er behov for å klargjøre og styrke regelverket og få en mer tydelig praktisering av kontroll av teknologioverføring i og fra Norge. Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften ble sendt på alminnelig høring 28. mars 2022, med frist for høringsinnspill 28. juni 2022. Departementet har rådført seg bredt med akademiske institusjoner, samarbeidspartnere, andre departement, og eksportkontrollmyndigheter i andre land, for å best svare på utfordringene reist i høringsinnspill og den videre utviklingen av endringer til forskriften. Arbeidet ventes å bli ferdigstilt i første halvdel av 2025.

Det viktigste poenget er at endringene som foreslås skal gjøre det enklere for utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet å etterleve regelverket. Kontrollen omfatter teknologioverføring som faktisk utgjør en sikkerhetsutfordring. Det vil si kunnskap som overføres innen spesifikke tekniske fagområder, på et høyt faglig nivå. Det skal være tydelig hva som ikke omfattes.  Kontrollen søker på denne måten å balansere sikkerhetshensyn og hensynet til akademisk frihet på en adekvat måte.

DEKSA vil prioritere å gi mest mulig oppdatert veiledning om regelverkets rekkevidde og anvendelse, noe som vil bidra til at kontrollen blir forståelig og fokusert mot de områdene som utgjør en risiko.