{"id":4958,"date":"2025-03-12T13:35:01","date_gmt":"2025-03-12T12:35:01","guid":{"rendered":"https:\/\/deksa.no\/?p=4958"},"modified":"2025-03-12T13:35:04","modified_gmt":"2025-03-12T12:35:04","slug":"norsk-eksport-i-krigstid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/deksa.no\/nyhet\/norsk-eksport-i-krigstid\/","title":{"rendered":"Norsk eksport i krigstid"},"content":{"rendered":"\n    <section class=\"subpage-hero block\">\n\n      <div class=\"color-wrapper \">\n        <div class=\"subpage-hero-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding\">\n          <div class=\"subpage-hero-wrapper rg-25 rg-s-20\">\n\n            <div class=\"breadcrumbs-section\">\n                <nav class=\"breadcrumbs\" aria-label=\"Breadcrumbs\"><a href=\"https:\/\/deksa.no\/\" class=\"breadcrumb breadcrumb--first\">Hjem<\/a> <span class='breadcrumbs__separator' aria-hidden='true'>&raquo;<\/span> <span class=\"breadcrumb breadcrumb--last\" aria-current=\"page\"><\/span><\/nav>            <\/div>\n\n                          <h1 class=\"\">Norsk eksport i krigstid<\/h1>\n                          \n          <\/div>\n        <\/div>\n      <\/div>\n\n            <div class=\"subpage-hero-grid-excerpt grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding\">\n\n      \n        <div class=\"subpage-hero-wrapper grid rg-10\">\n\n          \n\n                      <p class=\"excerpt\">Med krig i Europa og \u00f8kt geopolitisk polarisering er eksportkontroll og sanksjoner blitt viktigere verkt\u00f8y for \u00e5 unng\u00e5 at sensitiv teknologi og milit\u00e6rt utstyr havner i feil hender. Samtidig er behovet i norsk n\u00e6ringsliv og akademia for veiledning og effektiv behandling av s\u00f8knader \u00f8kt vesentlig. Et av regjeringens svar er opprettelsen av et nytt direktorat \u2013 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA. <\/p>\n          \n          \n        <\/div>\n        \n      <\/div>\n          <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"media block\">\n\n      <div class=\"media-grid   fade-me\">\n          <div class=\"media-wrapper rg-0 grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding\">\n\n                          <div class=\"img-wrapper\">\n                <img decoding=\"async\" width=\"900\" height=\"601\" src=\"https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2025\/03\/DEKSA-Rikslove-Foto-Nicolas-Tourrenc-900x601.jpg\" class=\"attachment-eightcol size-eightcol\" alt=\"Deksa riksl\u00f8ve foto nicolas tourrenc\" srcset=\"https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2025\/03\/DEKSA-Rikslove-Foto-Nicolas-Tourrenc-900x601.jpg 900w, https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2025\/03\/DEKSA-Rikslove-Foto-Nicolas-Tourrenc-1920x1282.jpg 1920w, https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2025\/03\/DEKSA-Rikslove-Foto-Nicolas-Tourrenc-560x374.jpg 560w, https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2025\/03\/DEKSA-Rikslove-Foto-Nicolas-Tourrenc-450x300.jpg 450w, https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2025\/03\/DEKSA-Rikslove-Foto-Nicolas-Tourrenc-scaled.jpg 2048w\" sizes=\"(max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/>              <\/div>\n             \n              \n                                          <\/div>\n         \n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"text-editor block\">\n\n      <div class=\"text-editor-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"text-editor-wrapper rg-25 rg-s-20 main-text\">\n\n          <p><em>Denne artikkelen sto f\u00f8rst p\u00e5 trykk i <a href=\"https:\/\/magmaforskning.econa.no\/index.php\/magma\/article\/view\/1485\/1647\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">tidsskriftet Magma forskning og viten<\/a>.\u00a0<\/em><\/p>\n<p class=\"article_authors\">Forfattere: Harriet E. Berg, Ida B. Karlssen, Anders G. Haugseth<\/p>\n<div class=\"article_abstract\">\n<h3><strong>Sammendrag<\/strong><\/h3>\n<p><em>Med krig i Europa og \u00f8kt geopolitisk polarisering er eksportkontroll og sanksjoner blitt viktigere verkt\u00f8y for \u00e5 unng\u00e5 at sensitiv teknologi og milit\u00e6rt utstyr havner i feil hender. Samtidig er behovet i norsk n\u00e6ringsliv og akademia for veiledning og effektiv behandling av s\u00f8knader \u00f8kt vesentlig. Et av regjeringens svar er opprettelsen av et nytt direktorat \u2013 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA. Det gir nye muligheter for \u00e5 ivareta oppgavene, blant annet gjennom samarbeid p\u00e5 tvers av myndigheter og landegrenser. Det fratar imidlertid ikke norske eksport\u00f8rer av teknologi og kunnskap deres ansvar i et internasjonalt marked som blir stadig mer preget av krig og geopolitisk spenning.<\/em><\/p>\n<\/div>\n            \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"text-editor block\">\n\n      <div class=\"text-editor-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"text-editor-wrapper rg-25 rg-s-20 main-text\">\n\n          <p>Midt i en krevende geopolitisk tid endres organiseringen av arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner i Norge med opprettelsen av et nytt direktorat \u2013 DEKSA. Det f\u00e5r konsekvenser for bedrifter og akademia, og for samarbeidet mellom n\u00e6ringsliv og myndigheter.<\/p>\n<p>Norske strategiske varer, teknologi og tjenester er ettertraktet av mange land og akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 styrke sine milit\u00e6re og teknologiske kapasiteter. Det internasjonale arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner er blitt mer komplekst \u2013 og treffer norske bedrifter og akademia hardere enn noen gang.<\/p>\n<p>Myndighetenes kontroll med eksport av forsvarsmateriell og avansert teknologi er derfor en stadig viktigere del av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. En streng og ansvarlig politikk skal s\u00f8rge for at eksport av sensitiv teknologi og oppslutning om internasjonale sanksjoner bidrar til \u00e5 fremme, og ikke svekke, v\u00e5re sikkerhetspolitiske interesser.<\/p>\n<p>Behovet for en effektiv og enhetlig forvaltning har f\u00f8rt til flere endringer i sanksjonsregelverket og i praktisering av eksportkontrollregelverket de siste \u00e5rene. Norge skal st\u00f8tte opp under Ukrainas legitime forsvar mot Russlands invasjon, og samtidig forhindre at forsvarsmateriell og teknologi som kan misbrukes, havner i feil hender. Kontrollen er et virkemiddel for \u00e5 opprettholde internasjonal sikkerhet og stabilitet. Samtidig er behovet for veiledning og effektiv saksbehandling \u00f8kt vesentlig. Derfor ble Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, opprettet 1. januar.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>Globalisering, \u00f8kt kompleksitet og \u00absikkerhetisering\u00bb<\/h3>\n<section class=\"article_section\">Europa st\u00e5r igjen overfor en klassisk invasjonskrig. Samtidig opplever vi en mer ustabil og uforutsigbar verden, med mer utenrikspolitisk spenning og sterk geopolitisk rivalisering. Flere land har innf\u00f8rt restriksjoner p\u00e5 eksport av viktige varer, som halvledere og mineraler, for \u00e5 bevare og styrke sine \u00f8konomiske og teknologiske konkurransefortrinn. Tilgang til avansert utstyr, sivilt s\u00e5 vel som milit\u00e6rt, handler om makt.I krig og stormaktrivalisering blir n\u00e6ringslivet gjenstand for sikkerhetspolitikk. Handel blir \u00absikkerhetisert\u00bb. Globale konflikter og rask teknologisk utvikling har styrket oppmerksomheten om hvilken rolle utvikling og eksport av sensitiv teknologi spiller for internasjonal sikkerhet. Bedrifter som produserer og eksporterer forsvarsmateriell eller annen sensitiv teknologi, opptrer ikke i isolasjon fra globale sikkerhetsutfordringer.<\/p>\n<p>En robust norsk forsvarsindustri er viktig for norsk forsvarsevne og beredskap. Forsvarsindustrien har ogs\u00e5 stor betydning for og overf\u00f8ringsverdi til sivil teknologi. For at industrien skal v\u00e6re levedyktig, og for \u00e5 kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen, m\u00e5 bedrifter ha anledning til \u00e5 eksportere og delta i internasjonale prosjekter om utvikling og produksjon av materiell. I den moderne \u00f8konomien er det knapt noe avansert utstyr eller kunnskap som skapes av \u00e9n akt\u00f8r eller ett land alene.<\/p>\n<p>N\u00e6ringslivet m\u00f8ter et behov for forsvarsteknologi som Norge og allierte trenger, og de m\u00e5 samtidig forhindre at avansert teknologi kommer p\u00e5 avveie. Norsk n\u00e6ringsliv blir stadig mer globalisert og m\u00e5 forholde seg til lange og komplekse verdikjeder. Veien til et sluttprodukt involverer ofte et vell av underleverand\u00f8rer, multinasjonale eierstrukturer og intrikat logistikk. Dette kan gj\u00f8re det vanskelig for b\u00e5de bedrifter og myndigheter \u00e5 v\u00e6re helt sikre p\u00e5 hvem den endelige sluttkunden er \u2013 som er ett av de prim\u00e6re m\u00e5lene med \u00e5 ha et eksportkontrollsystem.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Et nytt trusselbilde<\/h3>\n<p>Det rustes opp i hele verden. Med et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 er det st\u00f8rre risiko for at s\u00e5rbarheter og avhengigheter blir utnyttet. Faren er reell. Etterretningstjenesten skriver i sin \u00e5rlige rapport,\u00a0<em>Fokus 2024<\/em>, at det er en \u00abvedvarende risiko for at vestlig teknologi f\u00e5r milit\u00e6r bruk i Russland, Kina, Iran og Nord-Korea. Innviklede eierstrukturer og uoversiktlige forsyningskjeder benyttes for \u00e5 omg\u00e5 vestlige eksportregelverk. Internasjonalt forskningssamarbeid blir utnyttet for kunnskapsoverf\u00f8ring til milit\u00e6re form\u00e5l ved siden av det uttrykte form\u00e5let\u00bb.<\/p>\n<p>Det gjelder ikke bare konvensjonelle v\u00e5pen og det vi umiddelbart forbinder med milit\u00e6ret. Avansert teknologi blir tatt i bruk b\u00e5de p\u00e5 og utenfor slagmarken, ogs\u00e5 i det digitale domenet, for \u00e5 erobre, dominere og utnytte. Utviklingen innen KI, bioteknologi, autonome v\u00e5pen og kvantedatamaskiner er interessant, men ogs\u00e5 skremmende. Det ligger \u00e5penbart stort potensial b\u00e5de for nyttig bruk og for misbruk. Industrien og forskere i Norge er verdensledende p\u00e5 spesialiserte omr\u00e5der som undervannsteknologi. Den internasjonale ettersp\u00f8rselen etter norsk teknologi merkes.<\/p>\n<p>Det er en utfordring \u00e5 vurdere hvilken betydning brytningsteknologier som KI vil ha milit\u00e6rt. Teknologi utviklet for sivile bruksomr\u00e5der kan ha mange milit\u00e6re anvendelser som aldri var tiltenkt i tidlige utviklingsfaser. Det er imidlertid ikke tvil om at slike teknologier vil f\u00e5 en vesentlig innvirkning p\u00e5 v\u00e5r sikkerhet, og at det vil kreve st\u00f8rre teknologisk kompetanse hos myndighetene. DEKSA vil bidra til \u00e5 styrke den forst\u00e5elsen og at Norge gj\u00f8r sitt for \u00e5 regulere der vi m\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Sterk \u00f8kning i eksport av forsvarsmateriell<\/h3>\n<p>Krig i Europa og nye trusler har bidratt til en dobling av norsk eksport av forsvarsmateriell de siste \u00e5rene. Bare i 2023 \u00f8kte eksporten av forsvarsmateriell fra norske bedrifter med hele 35 prosent, til en verdi av om lag 12 milliarder kroner.<\/p>\n<p>Vi ser ogs\u00e5 en \u00f8kning i s\u00f8knader og henvendelser fra norske bedrifter i flerbruksvaresektoren. Norge har blant annet ledende selskaper innen maritim teknologi, sensorer og kommunikasjonsteknologi. I 2023 \u00f8kte antall s\u00f8knader og henvendelser med 14 prosent, og norske myndigheter behandler n\u00e5 cirka 2\u00a0000 lisenss\u00f8knader \u00e5rlig, i tillegg til et stort behov for veiledning i regelverk og klassifisering av teknologi. Dette forvaltningsansvaret ble overf\u00f8rt til nyetablerte DEKSA i \u00e5r.<\/p>\n<p>Norsk n\u00e6ringsliv og akademia har mye st\u00f8rre bevissthet om sikkerhetstrusler og forholdsreglene som m\u00e5 vurderes, n\u00e5 enn for bare noen \u00e5r siden. Bakteppet er ikke bare krig i v\u00e5rt n\u00e6romr\u00e5de, men ogs\u00e5 alvorlige sikkerhetshendelser i norske selskaper og utdanningsinstitusjoner. De fleste bedrifter tar arbeidet med \u00e5 vurdere sine verdikjeder og forholde seg til eksportkontroll og sanksjoner, p\u00e5 stort alvor.<\/p>\n<p>Vi m\u00e5 samtidig erkjenne at det er utfordrende \u00e5 navigere i dette landskapet. Bedrifter m\u00e5 ta kommersielle valg under krevende omstendigheter, med endrede reguleringer og nye sikkerhetstrusler. Myndighetenes veiledning til n\u00e6ringslivet og akademia er derfor en sentral oppgave for DEKSA. Det krever samtidig vilje og prioritering fra virksomhetenes side til \u00e5 dedikere ressurser til \u00e5 sette seg inn i og etterleve regelverket. Et godt samspill mellom n\u00e6ringslivet og myndighetene er avgj\u00f8rende i en tid der sikkerhetspolitikken treffer hardt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Internasjonalt samarbeid i endring<\/h3>\n<p>Internasjonalt samarbeid er grunnleggende for effektiv regulering av teknologi som kan brukes til milit\u00e6re form\u00e5l. I fire internasjonale samarbeidsregimer dr\u00f8fter og forhandler Norge om hvilke konkrete varer og teknologier som skal underlegges kontroll. Inntil nylig har det stort sett v\u00e6rt konsensus internasjonalt om hva som skal reguleres. Hvert \u00e5r sammenstilles teknologiene i to varelister i EU som Norge ogs\u00e5 benytter.<\/p>\n<p>Hvilke varer og teknologier som skal underlegges myndighetenes kontroll, er ikke alltid \u00e5penbart. Kryssende interesser, slik som utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og n\u00e6ringspolitiske hensyn, ligger til grunn. Ulike land kan ha sine s\u00e6rlige hensyn \u00e5 ivareta. Med \u00f8kende sikkerhetspolitisk spenning er det vanskeligere \u00e5 oppn\u00e5 enighet. I likhet med mange mellomstatlige samarbeid som har fungert godt for Europa i flere ti\u00e5r, er eksportkontrollfeltet truet av manglende handlekraft. Samarbeidet produserer mindre ny regulering enn f\u00f8r. Risikoen er at potent strategisk teknologi kan selges fritt til akt\u00f8rer som vil misbruke den.<\/p>\n<p>Med \u00f8kt polarisering ogs\u00e5 i internasjonale organer m\u00e5 myndighetene ta nye grep. Flere land har etablert en egen nasjonal regulering av enkelte brytningsteknologier og fremvoksende teknologier. Norge etablerte en slik \u00abnasjonal liste\u00bb i november 2024. Listen inneholder blant annet varer og teknologier til produksjon av avanserte databrikker og kvantedatamaskiner. Det er ventet at listen blir utvidet med flere varer og teknologier i tiden fremover.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Krevende for akademia<\/h3>\n<p>Tiden hvor eksport bet\u00f8d at varer fysisk krysser landegrenser, er for lengst forbi. Det er \u00e9n ting \u00e5 s\u00f8rge for en effektiv kontroll med handel som deklareres ut av Norge gjennom tollen. Noe helt annet er \u00e5 beskytte immaterielle verdier som digitale produkter eller den kunnskapen enkeltpersoner besitter. N\u00e5r land og akt\u00f8rer ikke f\u00e5r kj\u00f8pe strategiske varer i markedet, fors\u00f8ker de i stedet \u00e5 f\u00e5 tilgang til kunnskapen om slik teknologi. Det er n\u00e5 langt st\u00f8rre oppmerksomhet om risikoen for at teknologi, selve \u00aboppskriften\u00bb for utvikling av kontrollerte varer og tjenester, overf\u00f8res til land vi er bekymret for.<\/p>\n<p>Akademia st\u00e5r overfor et krevende dilemma mellom sikkerhet versus akademisk frihet. Det er naturlig og n\u00f8dvendig for kunnskapsinstitusjoner \u00e5 samarbeide s\u00e5 \u00e5pent som mulig for \u00e5 fremme vitenskap og forst\u00e5else. Straffesaken i Borgarting lagmannsrett i 2023 understreket behovet for tydelige regler for hvordan utenlandske forskere kan samarbeide med norske institusjoner, og hva norske forskere kan dele av innsikt i utlandet. Teknologioverf\u00f8ring har ogs\u00e5 relevans for norsk n\u00e6ringsliv.<\/p>\n<p>De siste \u00e5rene er universiteter, h\u00f8yskoler og forskningsinstitusjoner blitt langt mer bevisste det trusselbildet de st\u00e5r overfor. N\u00e5 blir den norske reguleringen ogs\u00e5 tydeligere. I l\u00f8pet av 2025 trer nye endringer i kraft i eksportkontrollforskriften. Det skal bli enklere \u00e5 forst\u00e5 hva man m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 beskytte kritisk teknologi, og hvordan.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Hva gj\u00f8r andre land? Utviklingen i EU<\/h3>\n<p>Form\u00e5let med eksportkontroll og sanksjoner er ganske enkelt \u00e5 p\u00e5virke u\u00f8nsket atferd. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, \u00e5 fremtvinge endring gjennom \u00f8konomiske insentiver og gjennom regulering av tilgang til teknologi, varer og tjenester.<\/p>\n<p>EU er ledende for \u00e5 gjennomf\u00f8re et strengt sanksjonsregime mot blant andre Russland. Det samme gjelder tiltak for \u00e5 bygge motstandsdyktige leverand\u00f8rkjeder og for redusere \u00f8konomisk eller milit\u00e6r s\u00e5rbarhet. EUs nye strategi for \u00f8konomisk sikkerhet fra 2023 og kommisjonens handelspolitiske strategi fra 2021 representerer en oppdatert strategisk tiln\u00e6rming hvor sikkerhetshensyn f\u00e5r en langt mer fremtredende plass.<\/p>\n<p>De siste tre \u00e5rene har vi sett en eksplosiv vekst i bruken av sanksjoner. Sanksjonene mot Russland er historisk omfattende og treffer norske akt\u00f8rer i langt st\u00f8rre omfang enn tidligere. Siden bruken av sanksjoner har \u00f8kt, har det ogs\u00e5 v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 styrke arbeidet mot omg\u00e5elser av disse. EU har v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av \u00e5 begrense omg\u00e5elser, med stadig strengere tiltak innenfor energi, finans, transport og handel, for eksempel mot tredjeland og den s\u00e5kalte skyggefl\u00e5ten.<\/p>\n<p>Vektlegging av sikkerhet speiles ogs\u00e5 i Norges samarbeid med EU. Som utenriksministeren har understreket flere ganger, er det i turbulente tider som n\u00e5 viktigere enn f\u00f8r at vi styrker det europeiske samarbeidet. Ikke minst har Norge intensivert samarbeidet med EU for \u00e5 hjelpe Ukraina milit\u00e6rt og utvide produksjonskapasiteten i den europeiske forsvarsindustrien. Norge har ogs\u00e5 sluttet opp om alle EUs sanksjoner mot Russland, med noen f\u00e5 nasjonale tilpasninger.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Betydning for norsk eksportkontroll og sanksjonsarbeid<\/h3>\n<p>Myndighetenes kontroll med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer og annen avansert teknologi har aldri v\u00e6rt viktigere eller mer omfattende enn n\u00e5. Krigen i Ukraina foreg\u00e5r ikke bare p\u00e5 slagmarken, men er ogs\u00e5 en industriell ressurskamp. Vi f\u00e5r virkelig pr\u00f8vd ut de verkt\u00f8yene vi har for eksportkontroll og sanksjoner.<\/p>\n<p>P\u00e5 bakgrunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina er merkesteiner i norsk eksportkontrollpolitikk blitt flyttet. Det er n\u00e5 et langt st\u00f8rre handlingsrom for donasjon og direktesalg av forsvarsmateriell. Tidligere ville ikke det v\u00e6rt tillatt fra Norge til et land i krig. Dette er et konkret eksempel p\u00e5 at alvorlige sikkerhetspolitiske hendelser gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 justere kursen.<\/p>\n<p>Samtidig m\u00e5 norsk n\u00e6ringsliv forholde seg til de massive sanksjonene mot Russland. Det er f\u00e5 sektorer som ikke p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er p\u00e5virket av sanksjonene. Kommersielle vurderinger blir mer krevende. Forsyningskjeder og eierstrukturer er mer kompliserte, og det kan v\u00e6re uklart hvem den reelle sluttbrukeren er. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 at mange frykter \u00e5 tr\u00e5 feil.<\/p>\n<p>En kompliserende faktor er at sanksjonsregelverket har en del unntak eller overgangsregler, noe som \u00f8ker behovet for veiledning. F\u00f8r 2022 hadde UD omtrent 50\u2013100 henvendelser om sanksjoner i \u00e5ret. Etter Russlands invasjon av Ukraina har UD mottatt mer enn 2\u00a0000 foresp\u00f8rsler og henvendelser om sanksjonene.<\/p>\n<p>Virksomheter har et stort ansvar for \u00e5 gj\u00f8re grundige vurderinger om farene for u\u00f8nsket sluttbruk eller avledning av varer til Russland. Dette m\u00e5 prioriteres i bedriftene \u2013 og vi ser at mange tar dette langt mer p\u00e5 alvor enn f\u00f8r. Et eksempel p\u00e5 en sektor som merker sanksjonene spesielt godt og tar et stort ansvar, er finansn\u00e6ringen. Denne har vesentlig risiko for \u00e5 tilby tjenester som listef\u00f8rte personer og enheter ikke lenger skal ha tilgang til. De blir p\u00e5 mange m\u00e5ter et f\u00f8rstelinjeforsvar for \u00e5 fryse midler og strupe tilgangen til \u00f8konomiske midler for sanksjonerte personer og selskaper.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>Etableringen av DEKSA<\/h3>\n<p>N\u00e5 endres organiseringen av arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner i Norge. Fra 1.\u00a0januar 2025 overf\u00f8rte Regjeringen forvaltningsansvaret for eksportkontroll og sanksjoner fra Utenriksdepartementet til et eget direktorat, DEKSA.<\/p>\n<p>Ansvaret for eksportkontroll har siden 1927 v\u00e6rt organisert p\u00e5 ulike m\u00e5ter i Norge. I starten l\u00e5 ansvaret under Justisdepartementet, deretter Handelsdepartementet og til slutt Utenriksdepartementet fra 1988 til 2024. Dette er imidlertid f\u00f8rste gang forvaltningsoppgavene \u2013 p\u00e5 et omr\u00e5de som har betydelig politisk oppmerksomhet \u2013 legges til en ekstern etat. Det tydeliggj\u00f8r hva som er fag, og hva som er politikk.<\/p>\n<p>\u00d8kt kompleksitet i arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner, sterk vekst i s\u00f8knader og henvendelser, teknologisk utvikling og kritisk behov for veiledning i n\u00e6ringslivet og akademia er de viktigste drivkreftene bak etableringen av et nytt direktorat. Overf\u00f8ring av ansvaret for forvaltningsoppgavene til DEKSA fra Utenriksdepartementet er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med organiseringen ellers i norsk statsforvaltning. Etableringen av direktoratet er en satsing p\u00e5 myndighetenes regulering og kontrolloppgaver, men handler ogs\u00e5 om \u00e5 legge til rette for mest mulig etterlevelse i n\u00e6ringslivet og akademia.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<\/section>\n<section class=\"article_section\">\n<h3>DEKSA styrker arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner i Norge<\/h3>\n<p>Direktoratet har ansvar for \u00e5 iverksette regjeringens politikk innenfor eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, og for \u00e5 implementere sanksjoner Norge har sluttet seg til. Direktoratet har ansvaret for \u00e5 utstede tillatelser til n\u00e6ringslivet og akademia og veiledning. DEKSA vil ogs\u00e5 gi veiledning og behandle enkeltsaker i henhold til sanksjonsreglene.<\/p>\n<p>Utenriksdepartementet skal fremdeles ha ansvaret for utforming av politikk og regelverksutvikling. Med overf\u00f8ring av forvaltningsansvaret til direktoratet etableres ogs\u00e5 en tydeligere totrinns klagebehandlingsprosess, i tr\u00e5d med det som er vanlig p\u00e5 mange andre omr\u00e5der i forvaltningen.<\/p>\n<p>Etableringen av et nytt direktorat vil ikke endre norsk politikk p\u00e5 eksportkontroll- og sanksjonsomr\u00e5det. Norge vil fortsette sin restriktive linje, i tr\u00e5d med v\u00e5re internasjonale forpliktelser, og i solidaritet med allierte og n\u00e6re partnere.<\/p>\n<p>Etableringen gir imidlertid en mulighet til \u00e5 styrke og vurdere prioriteringer i arbeidet. DEKSAs strategi de neste tre \u00e5rene legger opp f\u00f8lgende satsinger:<\/p>\n<ol>\n<li><em>Vi vil styrke v\u00e5rt internasjonale arbeid, s\u00e6rlig med allierte land og EU<\/em>.<br \/>\nI arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner er internasjonalt samarbeid n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 et fragmentert system. Dette har likevel begrensninger fordi mye av det internasjonale samarbeidet er basert p\u00e5 at alle blir enige.Samarbeidet med EU og andre n\u00e6re allierte blir stadig viktigere. Ikke bare for \u00e5 oppn\u00e5 mer effektiv eksportkontroll og gjennomf\u00f8ring av sanksjoner, men ogs\u00e5 fordi det gir mer forutsigbarhet og likere konkurransevilk\u00e5r for norsk n\u00e6ringsliv. Dialogen med EU og andre partnere er god, og blir stadig tettere. Dette er noe DEKSA vil st\u00f8tte med sin ekspertise.<\/li>\n<li><em>Vi skal bidra til bedre etterlevelse i n\u00e6ringslivet og kunnskapssektoren gjennom \u00e5 gi mer veiledning<\/em>.<br \/>\nMyndighetenes veiledning skal v\u00e6re m\u00e5lrettet, tilgjengelig og relevant, slik at bedrifter settes i stand til \u00e5 ta gode valg. I dag foreg\u00e5r imidlertid mye veiledning i siloer, hvor hver enkelt myndighet m\u00f8ter n\u00e6ringsliv og akademia alene. Det gj\u00f8r det mer krevende for brukerne \u00e5 f\u00e5 det totale bildet av trusler og regelverk.For DEKSA er det mye \u00e5 hente i \u00e5 samarbeide tettere i veiledningsarbeidet med andre offentlige myndigheter som Tolletaten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 utvikle egne veiledningstiltak for enkelte sektorer med s\u00e6rskilte utfordringer, som kunnskapssektoren og sm\u00e5 og mellomstore produsenter av sensitiv teknologi. Vi har ogs\u00e5 tro p\u00e5 at gode digitale verkt\u00f8y og kanaler for ekstern veiledning vil gj\u00f8re det lettere for n\u00e6ringsliv, akademia og enkeltpersoner \u00e5 forst\u00e5 og f\u00f8lge regelverket.<\/li>\n<li><em>Vi skal bidra til forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, n\u00e6ringslivet og kunnskapssektoren gjennom effektiv og fremtidsrettet forvaltning<\/em>.<br \/>\nDe siste \u00e5rene har UD arbeidet med \u00e5 utvikle et nytt fagsystem for s\u00f8knader og henvendelser, b\u00e5de for eksportkontroll og sanksjoner. Fagsystemet, som skal kunne tas i bruk h\u00f8sten 2025, vil gj\u00f8re saksbehandlingen mer effektiv og dialogen med DEKSA mer brukervennlig. Det vil ogs\u00e5 gi st\u00f8rre mulighet for samarbeid om enkeltsaker med andre offentlige myndigheter.Vi tar ogs\u00e5 grep for \u00e5 modernisere det norske systemet for lisenser, alts\u00e5 tillatelser til eksport. Vi skal m\u00e5lrette kontrollen v\u00e5r mer mot bedrifter, teknologi og markeder som representerer h\u00f8yere risiko. Vi skal ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad gjennomf\u00f8re revisjoner og etterkontroller. Arbeidet mot avledning av norsk teknologi m\u00e5 styrkes. Her er internasjonalt samarbeid sentralt.<\/li>\n<li><em>Vi skal bidra til at det utvikles et sterkt kompetansemilj\u00f8<\/em>.<br \/>\nFor \u00e5 unng\u00e5 at sensitiv teknologi kommer p\u00e5 avveie til bruk i land som gir grunn til bekymring, m\u00e5 vi ha god teknisk kompetanse. Vi m\u00e5 skj\u00f8nne hva sensitiv teknologi kan brukes til, og av hvem. DEKSA har styrket sin naturvitenskapelige og teknologiske kompetanse gjennom rekruttering av medarbeidere med bakgrunn fra forskning. Dette arbeidet avhenger ogs\u00e5 av et langt tettere samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere om strategiske og sensitive teknologier. Vi planlegger flere tiltak for \u00e5 styrke samarbeidet med relevante teknologiske milj\u00f8.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>Betydningen for n\u00e6ringslivet<\/h3>\n<p>N\u00e6ringsliv og akademia er n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til nye risikoer, eksportkontroll og sanksjonsregelverk p\u00e5 en mer aktiv m\u00e5te enn f\u00f8r. Norske bedrifter og akademia skal kunne eksportere og delta i internasjonalt teknologisamarbeid. Dette krever imidlertid en helt annen \u00e5rv\u00e5kenhet enn tidligere. Norske akt\u00f8rer m\u00e5 ikke v\u00e6re naive n\u00e5r det gjelder sanksjonsomg\u00e5elser i et marked med erfarne og profesjonelle akt\u00f8rer.<\/p>\n<p>DEKSA p\u00e5 sin side skal bidra til at Norge f\u00f8lger opp sitt globale ansvar, og til v\u00e5r nasjonale trygghet, ved \u00e5 legge til rette for at n\u00e6ringsliv og akademia f\u00e5r s\u00e5 forutsigbare rammer som mulig. DEKSAs oppdrag er god sikkerhetspolitikk i praksis.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n            \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Med krig i Europa og \u00f8kt geopolitisk polarisering er eksportkontroll og sanksjoner blitt viktigere verkt\u00f8y for \u00e5 unng\u00e5 at sensitiv teknologi og milit\u00e6rt utstyr havner i feil hender. Samtidig er behovet i norsk n\u00e6ringsliv og akademia for veiledning og effektiv behandling av s\u00f8knader \u00f8kt vesentlig. Et av regjeringens svar er opprettelsen av et nytt direktorat \u2013 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA. <\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"slim_seo":{"title":"Norsk eksport i krigstid - DEKSA","description":"Med krig i Europa og \u00f8kt geopolitisk polarisering er eksportkontroll og sanksjoner blitt viktigere verkt\u00f8y for \u00e5 unng\u00e5 at sensitiv teknologi og milit\u00e6rt utstyr"},"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-4958","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyhet"],"acf":{"is_external_link":false,"external_link_url":""},"featured_image":"","category_classes":"cat-1","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4958","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4958"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4958\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4976,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4958\/revisions\/4976"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4958"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4958"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4958"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}