{"id":288,"date":"2024-11-26T10:36:27","date_gmt":"2024-11-26T09:36:27","guid":{"rendered":"https:\/\/deksa.dev.kodeks.no\/?page_id=288"},"modified":"2025-03-04T13:44:18","modified_gmt":"2025-03-04T12:44:18","slug":"finansielle-sanksjoner","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/deksa.no\/sanksjoner\/finansielle-sanksjoner\/","title":{"rendered":"Finansielle sanksjoner"},"content":{"rendered":"\n    <section class=\"subpage-hero block\">\n\n      <div class=\"color-wrapper green\">\n        <div class=\"subpage-hero-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding\">\n          <div class=\"subpage-hero-wrapper rg-25 rg-s-20\">\n\n            <div class=\"breadcrumbs-section\">\n                <nav class=\"breadcrumbs\" aria-label=\"Breadcrumbs\"><a href=\"https:\/\/deksa.no\/\" class=\"breadcrumb breadcrumb--first\">Hjem<\/a> <span class='breadcrumbs__separator' aria-hidden='true'>&raquo;<\/span> <span class=\"breadcrumb breadcrumb--last\" aria-current=\"page\"><\/span><\/nav>            <\/div>\n\n                          <h1 class=\"\">Finansielle sanksjoner<\/h1>\n                          \n          <\/div>\n        <\/div>\n      <\/div>\n\n            <div class=\"subpage-hero-grid-excerpt grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding\">\n\n      \n        <div class=\"subpage-hero-wrapper grid rg-10\">\n\n          \n\n                      <p class=\"excerpt\">Frysbestemmelsene inneb\u00e6rer forpliktelse til \u00e5 fryse penger og formuesgoder som tilh\u00f8rer, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer, og forbud mot \u00e5 stille penger og formuesgoder til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte.<\/p>\n          \n          \n        <\/div>\n        \n      <\/div>\n          <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"text-editor block\">\n\n      <div class=\"text-editor-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"text-editor-wrapper rg-25 rg-s-20 main-text\">\n\n          <h2>Del I &#8211; Veiledning om frysbestemmelsene<\/h2>\n            \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n\n\n\n  <section class=\"accordion block-padding  block \">\n\n    <div class=\"accordion-grid grid inline-padding  grid-12 grid-m-8 grid-s-4 ac fade-me\">\n\n      <div class=\"accordion-wrapper grid rg-20\">\n\n        \n                  <ul class=\"accordion\">\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>1. Innledning<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <p>Dette dokumentet er laget for \u00e5 gi veiledning om frysbestemmelsene i de norske sanksjonsforskriftene. \u00abFrysbestemmelsene\u00bb er i denne veilederen brukt for \u00e5 beskrive b\u00e5de i) forpliktelsen til \u00e5 fryse penger og formuesgoder tilh\u00f8rende personer og enheter oppf\u00f8rt p\u00e5 sanksjonslistene (listef\u00f8rte), og ii) forbudet mot \u00e5 stille penger og formuesgoder til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte. Form\u00e5let med veilederen er \u00e5 gi informasjon som skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 forst\u00e5 rekkevidden av frysbestemmelsene i de norske sanksjonsforskriftene og gi praktisk veiledning om hvordan man faktisk kan etterleve disse reglene. Veilederen gir kun generell informasjon. Det er det gjeldende regelverket som til enhver tid er bestemmende for akt\u00f8rers plikter og rettigheter.<\/p>\n<p>Denne veilederen vil kun omhandle frysbestemmelsene og vil ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 etterlevelse av andre typer finansielle sanksjoner, som for eksempel forbud mot finansiering eller finansiell bistand tilknyttet eksport og import av listef\u00f8rte varer.<\/p>\n<p>Sanksjoner som er gjennomf\u00f8rt i norsk rett, gjelder for norske statsborgere, enhver fysisk person som oppholder seg i Norge, norske juridiske personer samt foretak som har virksomhet i Norge eller underlagt norsk jurisdiksjon (se kapittel 2.5). Regelverket gjelder ogs\u00e5 for offentlige myndigheter. Det betyr at alle i Norge har en selvstendig plikt til \u00e5 overholde det til enhver tid gjeldende sanksjonsregelverket. Personer og foretak som kan komme i ber\u00f8ring med sanksjonsregelverket (omtalt som eksponert for sanksjonsrisiko) b\u00f8r derfor sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder og hvilke akt\u00f8rer det ikke er tillatt \u00e5 handle med. \u00a0Slike foretak b\u00f8r ha rutiner for \u00e5 sikre at gjeldende sanksjonsforskrifter f\u00f8lges. Denne veilederen er ikke utt\u00f8mmende, og er ment som et hjelpemiddel for \u00e5 etablere slike rutiner.<\/p>\n<p>Den delen av veilederen som gjelder p\u00e5budet om \u00e5 fryse midler, retter seg i stor grad mot finansforetak og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, ettersom det er slike foretak som har st\u00f8rst risiko for \u00e5 komme i kontakt med listef\u00f8rte personer og enheter. For andre som driver virksomhet internasjonalt eller som p\u00e5 andre m\u00e5ter kan komme i kontakt med personer og enheter oppf\u00f8rt p\u00e5 sanksjonslistene, kan det s\u00e6rlig v\u00e6re relevant \u00e5 sette seg inn i informasjonen i denne veilederen som gjelder forbudet mot \u00e5 stille penger og formuesgoder til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte.<\/p>\n<p>Sanksjonsregelverket, herunder frysbestemmelsene, og tilh\u00f8rende rapporteringsforpliktelser, er et selvstendig regelverk ved siden av hvitvaskingsregelverket og rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven.<\/p>\n<p>Veilederen omtaler frys av penger og formuesgoder. Frys av fysiske gjenstander, som f.eks. en bil, en leilighet osv. behandles ikke konkret. Se vedlegg 1 for mer informasjon om hva som anses som penger og formuesgoder.<\/p>\n<p>Sanksjonsregelverket ligger under Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet utarbeidet denne veilederen i 2023 i samarbeid med Finanstilsynet og andre ber\u00f8rte myndigheter.<\/p>\n<p>DEKSA kan ikke gi konkret juridisk r\u00e5dgivning i enkeltsaker, men gir veiledning hva gjelder generelle sp\u00f8rsm\u00e5l der det er tvil om hvordan regelverket skal tolkes. Det forventes at alle gj\u00f8r egne vurderinger knyttet til regelverket og s\u00f8ker juridisk bistand ved behov.<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>2. Generelt om sanksjoner<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <h4><strong>2.1 Hvorfor har vi sanksjoner?<\/strong><\/h4>\n<p>Sanksjoner er et ikke-milit\u00e6rt sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel som inneb\u00e6rer at det innf\u00f8res \u00f8konomiske, diplomatiske eller andre typer restriksjoner som begrenser handlefriheten eller rettighetene til en stat, gruppe og\/eller enkeltpersoner, selskaper eller andre enheter.<\/p>\n<p>Form\u00e5let med sanksjoner er \u00e5 p\u00e5virke adferden til den akt\u00f8ren man innf\u00f8rer sanksjoner mot, for eksempel ved \u00e5 fremtvinge endring gjennom \u00f8konomiske insentiver eller \u00e5 begrense den enkelte akt\u00f8rs \u00f8konomiske og materielle evne til \u00e5 beg\u00e5 de u\u00f8nskede handlingene.<\/p>\n<p>Frysbestemmelsene inneb\u00e6rer p\u00e5bud om at listef\u00f8rtes \u00f8konomiske midler skal fryses og forbud mot \u00e5 stille til r\u00e5dighet eller gj\u00f8re tilgjengelig penger eller formuesgoder for vedkommende.<\/p>\n<p>Sanksjoner i form av frystiltak rettes i all hovedsak mot enkeltpersoner eller enheter som er direkte involvert i handlingene det reageres mot. Dette gj\u00f8res i praksis ved at de aktuelle personene eller enhetene oppf\u00f8res p\u00e5 en liste over hvem som er underlagt \u00f8konomiske frystiltak og\/eller reiserestriksjoner under det aktuelle sanksjonsregimet. Det er dette som gjerne omtales som \u201clistef\u00f8ring\u201d eller \u00e5 v\u00e6re \u201clistef\u00f8rt\u201d.<\/p>\n<p>Sanksjonene i det norske regelverket bygger p\u00e5 sanksjoner fra FNs sikkerhetsr\u00e5d og restriktive tiltak fra EU. I denne veilederen brukes \u00absanksjoner\u00bb som generelt begrep, mens betegnelsen \u00abrestriktive tiltak\u00bb brukes n\u00e5r det s\u00e6rskilt henvises til EUs sanksjoner.<\/p>\n<p>Det vises til n\u00e6rmere omtale i kapittel 2.2 og 2.3.<\/p>\n<h4><\/h4>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>2.2 FN-sanksjoner<\/strong><\/h4>\n<p>FNs Sikkerhetsr\u00e5d kan innf\u00f8re sanksjoner for \u00e5 bevare eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet etter FN-paktens kapittel VII artikkel 41. S\u00e5fremt Sikkerhetsr\u00e5det har kommet til at en situasjon utgj\u00f8r en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, har r\u00e5det vid adgang til \u00e5 vedta sanksjoner og st\u00e5r sv\u00e6rt fritt i den n\u00e6rmere utformingen av disse.<\/p>\n<p>Det f\u00f8lger av FN-paktens artikkel 24 og 25 at medlemslandene, herunder Norge, er folkerettslig forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re slike tiltak. I dag har Sikkerhetsr\u00e5det 14 gjeldende sanksjonsregimer som retter seg mot ulike konflikter i tillegg til bekjempelse av terrorisme og spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Disse er rettet mot Somalia, ISIL (Da\u2019esh) og Al-Qaida, Irak, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, S\u00f8r-Sudan, Libanon, Nord-Korea, Libya, Taliban, Guinea-Bissau, Den sentralafrikanske republikk, Jemen og Haiti.<\/p>\n<p>Sikkerhetsr\u00e5det har til st\u00f8tte for gjennomf\u00f8ringen av sanksjonsregimene, opprettet egne sanksjonskomiteer. Sanksjonskomiteene f\u00f8lger blant annet med p\u00e5 medlemslandenes gjennomf\u00f8ring og etterlevelse av sanksjonene.<\/p>\n<h4><\/h4>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>2.3 EUs restriktive tiltak<\/strong><\/h4>\n<p>EU vedtar restriktive tiltak som del av sin felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nedfelt i traktaten for Den europeiske union kapittel V. Dette rammeverket brukes til \u00e5 gjennomf\u00f8re sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsr\u00e5d som EUs medlemsland er bundet av, men ogs\u00e5 til \u00e5 gjennomf\u00f8re EUs egne, selvstendige restriktive tiltak.<\/p>\n<p>EU bruker i sine beslutninger (&laquo;Council Decisions&raquo;) og forordninger (&laquo;Council Regulations&raquo;) benevnelsen \u00abrestriktive tiltak\u00bb om sanksjoner.<\/p>\n<p>EU gjennomf\u00f8rer i dag til sammen et f\u00f8rtitalls sanksjonsregimer innrettet mot konflikter, regimer og akt\u00f8rer. Over halvparten av disse har EU vedtatt p\u00e5 selvstendig grunnlag. Flere av EUs selvstendige regimer har EU vedtatt fordi vetomakten til de faste medlemmene av FNs sikkerhetsr\u00e5d har v\u00e6rt til hinder for enighet. Dette gjelder for eksempel de restriktive tiltakene mot Russland som en reaksjon p\u00e5 Russlands invasjon av Ukraina.<\/p>\n<p>I nyere tid har EU ogs\u00e5 vedtatt s\u00e5kalte tematiske sanksjonsregimer, som ikke retter seg mot situasjonen i et bestemt land eller en bestemt konflikt. De tematiske regimene \u00e5pner for \u00e5 sanksjonere personer og akt\u00f8rer som st\u00e5r bak en bestemt u\u00f8nsket atferd, men som er uten tilknytning til en bestemt stat eller terrorgruppe. Dette gjelder for eksempel EUs generelle terrorliste og sanksjonsregimer rettet mot grove menneskerettsbrudd.<\/p>\n<p>Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak med noen f\u00e5 unntak. Unntakene omfatter bl.a. EUs terrorliste, EUs tiltak mot ISIL (Da\u2019esh) og Al-Qaida, EUs tiltak mot Bosnia-Hercegovina og EUs tiltak mot Tyrkia for boreaktiviteter i det \u00f8stlige Middelhavet. I tillegg har Norge bare delvis sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Venezuela. Det er varierende grunner til at Norge ikke har sluttet opp om EUs restriktive tiltak. Begrunnelsen har som oftest v\u00e6rt at det vil kunne vanskeliggj\u00f8re Norges freds- og forsoningsarbeid.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.sanctionsmap.eu\/\">Oversikt over alle EUs sanksjonsregimer<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>2.4 A<\/strong><strong>ndre lands sanksjonsregelverk<\/strong><\/h4>\n<p>Enkelte stater har ogs\u00e5 tradisjon for \u00e5 innf\u00f8re sanksjoner p\u00e5 egen h\u00e5nd som utenrikspolitisk virkemiddel, s\u00e5kalte unilaterale sanksjoner. Disse skiller seg fra sanksjoner besluttet av en internasjonal organisasjon eller flere stater i fellesskap, slik som FNs sanksjoner og EUs restriktive tiltak. USA er den st\u00f8rste akt\u00f8ren n\u00e5r det kommer til unilaterale sanksjoner, men flere land har i varierende grad innf\u00f8rt unilaterale sanksjoner.<\/p>\n<p>Norsk rett p\u00e5legger ikke norske akt\u00f8rer \u00e5 f\u00f8lge sanksjoner som ikke er gjennomf\u00f8rt i Norge ved lov eller forskrift. Det kan imidlertid v\u00e6re andre grunner til at norske akt\u00f8rer \u00f8nsker \u00e5 etterleve andre lands sanksjonsregelverk i tillegg til det norske. Etterlevelse av andre lands sanksjoner kan imidlertid ikke gj\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som er i strid med forpliktelser som f\u00f8lger av norsk rett.<\/p>\n<p>Mange norske akt\u00f8rer driver forretningsvirksomhet i andre land, enten gjennom lokalt etablerte foretak eller ved handel med akt\u00f8rer i andre land. Disse akt\u00f8rene er selv ansvarlige for \u00e5 vurdere hvilke sanksjonsregelverk som kommer til anvendelse p\u00e5 deres virksomhet nasjonalt og internasjonalt og s\u00f8ke juridisk bistand ved behov.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til andre lands sanksjoner m\u00e5 rettes til relevant myndighet i det aktuelle landet. Sp\u00f8rsm\u00e5l om for eksempel de amerikanske sanksjonene m\u00e5 rettes til amerikanske myndigheter. Norske myndigheter kan heller ikke svare p\u00e5 hva som er forskjellene mellom sanksjoner som er gjennomf\u00f8rt i norsk rett og andre lands sanksjoner.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>2.5 Norges sanksjonsregelverk<\/strong><\/h4>\n<p>Det norske sanksjonsregelverket er hjemlet i <a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2021-04-16-18?q=sanksjonsloven\">sanksjonsloven<\/a>. De enkelte sanksjonsregimene er gjennomf\u00f8rt i ulike sanksjonsforskrifter.<\/p>\n<p>Sanksjonslovens virkeomr\u00e5de\u00a0<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2021-04-16-18\/%C2%A73\">fremg\u00e5r av \u00a7 3<\/a>. Enhver fysisk eller juridisk person i Norge eller som p\u00e5 annen m\u00e5te er underlagt norsk jurisdiksjon har en selvstendig plikt til \u00e5 overholde det til enhver tid gjeldende sanksjonsregelverket. Dette gjelder ogs\u00e5 for offentlige myndigheter og frysbestemmelsene er s\u00e6rlig relevant for offentlige myndigheter som utbetaler midler til utenlandske personer eller enheter. DEKSA anmoder alle som kan v\u00e6re eksponert for sanksjonsrisiko om \u00e5 sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder og hvilke akt\u00f8rer det ikke er tillatt \u00e5 handle med.<\/p>\n<p>Norge har ikke tradisjon for \u00e5 gjennomf\u00f8re unilaterale sanksjoner. Norges syn er at det er multilaterale, og rettslig bindende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsr\u00e5det, eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har st\u00f8rst legitimitet og tvangskraft til \u00e5 p\u00e5virke en stat eller andre akt\u00f8rer som truer fred og sikkerhet. Sanksjonsloven gir hjemmel til \u00e5 treffe beslutning om gjennomf\u00f8ring av sanksjoner som er vedtatt i en mellomstatlig organisasjon, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning, og som har som form\u00e5l \u00e5 opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for \u00f8vrig. Sanksjonsloven \u00e5pner ikke for at Regjeringen vedtar sanksjoner utover dette.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>2.6 S\u00e6rlig om terror og terrorfinansiering<\/strong><\/h4>\n<p>Terrorfinansiering inneb\u00e6rer blant annet \u00f8konomisk st\u00f8tte til, eller innsamling av penger p\u00e5 vegne av personer eller grupper som beg\u00e5r, eller har til hensikt \u00e5 beg\u00e5 terrorhandlinger. Terrorfinansiering er straffbart etter straffeloven. I situasjoner hvor penger eller andre formuesgoder er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re terrorhandlinger, vil terrorfinansiering v\u00e6re medvirkende til at terrorisme finner sted, og samfunnet har derfor en stor interesse i \u00e5 hindre slike transaksjoner.<\/p>\n<p>Avdekking, forebygging og etterforskning av terrorfinansiering er derfor n\u00e6rt knyttet til avsl\u00f8ring og motarbeidelse av terror.<\/p>\n<p>Pliktene som p\u00e5ligger rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven er sentrale for \u00e5 forhindre og\/eller avdekke mulig terrorfinansiering.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder finansielle tiltak mot personer som mistenkes for terrorvirksomhet, m\u00e5 det skilles mellom i) personer som identifiseres og listef\u00f8res av FNs sikkerhetsr\u00e5d p\u00e5 grunn av sin tilknytning til Al-Qaida, ISIL (\u00abDa\u2019esh\u00bb) og ii) personer som underlegges en norsk b\u00e5ndleggingsbeslutning, jf. politiloven \u00a7 17g. Forpliktelsene som gjelder personer som er underlagt en b\u00e5ndleggingsbeslutning, er\u00a0beskrevet i kapittel 7.<\/p>\n<p>Uavhengig av om det foreligger en sanksjonsforskrift med frystiltak (f.eks. forskrift om sanksjoner mot ISIL (Da&#8217;esh) og Al-Qaida) eller en domstolkjennelse om b\u00e5ndlegging, oppfordres rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven til \u00e5 se sammenheng mellom disse forpliktelsene og rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven. Det m\u00e5 vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om et frystiltak etter en sanksjonsforskrift ogs\u00e5 utl\u00f8ser rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven\u00a0(se kapittel 6.3).<\/p>\n<p>Det er viktig at foretakenes rutiner hensyntar at skadepotensialet ved terror er sv\u00e6rt stort og at kontroller m\u00e5 innrettes slik at ogs\u00e5 mindre bel\u00f8p fanges opp.<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>3. Listef\u00f8rte personer og enheter<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <h4><strong>3.1 Innledning<\/strong><\/h4>\n<p>Personer og enheter som det vedtas sanksjoner mot, oppf\u00f8res p\u00e5 ulike sanksjonslister. I FN er det Sikkerhetsr\u00e5det, ved de ulike sanksjonskomiteene, som vedtar listef\u00f8ring av personer og enheter, mens det i EU er R\u00e5det for utenrikssaker.<\/p>\n<p>De norske forskriftene som gjennomf\u00f8rer FNs og EUs sanksjoner i norsk rett, bruker i all hovedsak henvisninger (internettlenker) til FNs og EUs konsoliderte lister over personer og enheter som er underlagt frysbestemmelser. Denne gjennomf\u00f8ringsmetoden benyttes for sikre at norske forskrifter til enhver tid er oppdaterte.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/deksa.no\/sanksjoner\/gjeldende-sanksjoner\/\">Listen over alle gjeldende sanksjoner i norsk rett finner du her.<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>3.2 FNs konsoliderte liste<\/strong><\/h4>\n<p>FNs konsoliderte sanksjonsliste inkluderer samtlige personer og enheter som er underlagt sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsr\u00e5det.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>3.3 EUs konsoliderte liste<\/strong><\/h4>\n<p>EUs konsoliderte liste viser en samlet oversikt over personer og enheter som er listef\u00f8rt av EU. Endringer i EUs konsoliderte lister gjennomf\u00f8res i norsk rett ved at Utenriksdepartementet fatter et vedtak, enten ved departementsvedtak eller kongelig resolusjon. EUs konsoliderte liste over personer og enheter underlagt sanksjoner er tilgjengelig p\u00e5 nettsiden\u00a0<a href=\"https:\/\/data.europa.eu\/data\/datasets\/consolidated-list-of-persons-groups-and-entities-subject-to-eu-financial-sanctions?locale=en\">Consolidated list of persons, groups and entities subject to EU financial sanctions<\/a>. Her kan man s\u00f8ke opp de som er listef\u00f8rte med bruk av landkode eller navn.<\/p>\n<p>For eksempel er de som er listef\u00f8rt som f\u00f8lge av Ukraina-konflikten merket med landkode (\u00abprogramme\u00bb UKR \u2013 Ukraina). De som er listef\u00f8rt under landkoden \u00abUKR\u00bb i EU er ogs\u00e5 listef\u00f8rt i Norge, jf. vedlegg I til Ukraina-forskriften. For \u00e5 finne listef\u00f8rte under denne forskriften p\u00e5 EUs konsoliderte liste, bruk s\u00f8kefunksjonen (Ctrl+F) og s\u00f8k p\u00e5 landkoden \u00abUKR\u00bb.<\/p>\n<p>Det er ingen personer, grupper eller enheter som kun er sanksjonert av Norge. Det er derimot personer og enheter som er listef\u00f8rt av EU, som ikke er sanksjonert av Norge. Dette gjelder personer som er listef\u00f8rt i medhold av EUs terrorliste, EUs tiltak mot dem som st\u00f8tter voldelige handlinger utf\u00f8rt av Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad, EUs tiltak mot ISIL (Da\u2019esh) og Al-Qaida, EUs tiltak mot Bosnia-Hercegovina og EUs tiltak mot Tyrkia for boreaktiviteter i det \u00f8stlige Middelhavet, samt enkelte listef\u00f8ringer under EUs restriktive tiltak mot Venezuela.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/FNs konsoliderte sanksjonsliste er tilgjengelig i flere formater og utfyllende informasjon om hvordan man s\u00f8ker i listen er tilgjengelig p\u00e5 FNs sider (un.org).\">FNs konsoliderte sanksjonsliste er tilgjengelig i flere formater og utfyllende informasjon om hvordan man s\u00f8ker i listen er tilgjengelig p\u00e5 FNs sider (un.org).<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>3.4 Identifikasjon av listef\u00f8rte personer, enheter mv., og utfordringer med falske positive treff \u00a0<\/strong><\/h4>\n<p>Listene over personer, grupper og enheter underlagt sanksjoner inneholder informasjon som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 identifisere rette vedkommende (normalt navn, alias, f\u00f8dselsdato, statsborgerskap, passnummer mv.). Til tross for dette kan det oppst\u00e5 situasjoner hvor en person eller enhet, som ikke er den listef\u00f8rte, f\u00e5r sine midler fryst som f\u00f8lge av identisk navn eller navnelikhet \u2013 en s\u00e5kalt \u201cfalsk positiv\u201d (\u00abfalse positive\u00bb).<\/p>\n<p>Dersom man er usikker p\u00e5 om en person eller enhet er den listef\u00f8rte eller ikke, m\u00e5 man vurdere all tilgjengelig informasjon om den listef\u00f8rte opp mot den aktuelle personen eller enheten som man har f\u00e5tt et treff p\u00e5. I noen tilfeller kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 innhente ytterligere informasjon fra kunden for \u00e5 opplyse saken. Det kan for eksempel v\u00e6re aktuelt \u00e5 be den aktuelle kunden fremlegge dokumentasjon som kan sannsynliggj\u00f8re at det ikke er sammenfall med listetreffet. Det er ikke taushetsbelagt \u00e5 fortelle en kunde at det er usikkerhet knyttet til om vedkommende er listef\u00f8rt.<\/p>\n<p>Hvis det etter en grundig egenvurdering fremdeles er usikkerhet, kan man ta kontakt med DEKSA for \u00e5 avklare om treffet er \u00e5 anse som en \u00abfalsk positiv\u00bb. Det forventes at det foretas en selvstendig vurdering p\u00e5 bakgrunn av tilgjengelig informasjon f\u00f8r DEKSA kontaktes. Alle henvendelser m\u00e5 ledsages av all tilgjengelig informasjon, inkludert egenvurderingen. Informasjonen sendes til DEKSA e-postadresse <a href=\"mailto:post@deksa.no\">post@deksa.no<\/a>.<\/p>\n<p>Ved kontakt med DEKSA for \u00e5 avklare om det er et reelt listetreff gjelder ikke annen lovp\u00e5lagt taushetsplikt, for eksempel taushetsplikten i finanslovgivningen, jf. finansforetaksloven \u00a7 16-2. Enhver opplysning som gis eller mottas i medhold av sanksjonsforskriftenes bestemmelser, skal bare brukes til det form\u00e5l den gis eller mottas for. Slike opplysninger er underlagt taushetsplikt og dermed unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven \u00a7 13 jf. forvaltningsloven \u00a7 13.<\/p>\n<p>Ved usikkerhet om det er et reelt listetreff eller om det er et \u00abfalsk positivt\u00bb m\u00e5 midlene fryses eller transaksjonen stoppes inntil dette er avklart.<\/p>\n<p>Feilaktig frys av midler som er gjort i \u00abgod tro\u00bb medf\u00f8rer ikke erstatningsansvar. For \u00e5 havne i et ansvarsforhold ved frysing eller tilbakeholdelse av midler m\u00e5 man i de fleste tilfeller ha opptr\u00e5dt uaktsomt. Det f\u00f8lger for eksempel av forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedr\u00f8rende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet \u00a7 8a at ansvar bare er aktuelt dersom det kan \u00abbevis[es] at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som f\u00f8lge av uaktsomhet\u00bb.<\/p>\n<p>Dersom en person eller en enhet har f\u00e5tt sine midler fryst og mener dette skyldes navnelikhet med en listef\u00f8rt, kan vedkommende ta kontakt med DEKSA som tar stilling til om midlene kan frigis.<\/p>\n<p><strong>Praktiske eksempler:<\/strong><\/p>\n<table width=\"613\">\n<tbody>\n<tr>\n<td width=\"311\">Scenario 1<\/td>\n<td width=\"303\">Vurdering<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">Navnetreff p\u00e5 en kunde som er oppf\u00f8rt p\u00e5 sanksjonslisten som en nordkoreansk general.<\/p>\n<p>Din kunde er 19 \u00e5r og norsk statsborger.<\/td>\n<td width=\"303\">Det er treff p\u00e5 navn, men annen informasjon tilsier at det ikke er snakk om den listef\u00f8rte personen.<\/p>\n<p>Treffet er et s\u00e5kalt falskt positivt treff og midlene skal ikke fryses.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">Scenario 2<\/td>\n<td width=\"303\">Vurdering<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">Treff p\u00e5 navnelikhet med en syrisk milit\u00e6r leder som er oppf\u00f8rt p\u00e5 sanksjonslisten.<\/p>\n<p>Din kunde har samme f\u00f8dsels\u00e5r som den listef\u00f8rte, men en annen adresse og ulikt passnummer. Videre unders\u00f8kelser gir ikke klarhet i om det faktisk er den listef\u00f8rte personen.<\/td>\n<td width=\"303\">Det kan v\u00e6re samme person og et mulig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 omg\u00e5 sanksjonene.<\/p>\n<p>I et slikt tilfelle skal midlene forbli fryst og DEKSA skal kontaktes.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">Scenario 3<\/td>\n<td width=\"303\">Vurdering<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">Treff p\u00e5 navnelikhet med en person som er listef\u00f8rt som medlem av det russiske milit\u00e6ret. I sanksjonslisten er det ikke oppgitt informasjon om f\u00f8dselsdato for den listef\u00f8rte.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Din kunde har samme navn, men kunden legger fram troverdig dokumentasjon som viser at vedkommende oppholder seg i Norge hvor han jobber som snekker. \u00a0Det er ingen andre indikasjoner p\u00e5 at det er snakk om samme person.<\/td>\n<td width=\"303\">Det er treff p\u00e5 navn, men annen informasjon tilsier at det ikke er snakk om den listef\u00f8rte personen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Treffet er et s\u00e5kalt falskt positivt treff og midlene skal ikke fryses.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">Scenario 4<\/td>\n<td width=\"303\">Vurdering<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"311\">En transaksjon er stanset i det elektroniske systemet p\u00e5 grunn av at mottaker har likt navn som en listef\u00f8rt under sanksjonsregimet som retter seg mot Taliban.<\/p>\n<p>P\u00e5 foresp\u00f8rsel oversender kunden kopi av mottakers pass som viser at vedkommende har en annen f\u00f8dselsdato og bosted enn den listef\u00f8rte personen. Videre unders\u00f8kelser gir indikasjoner p\u00e5 at det ikke er samme person.<\/td>\n<td width=\"303\">Det er treff p\u00e5 navn, men annen informasjon tilsier at det ikke er snakk om den listef\u00f8rte personen. Transaksjonen kan gjennomf\u00f8res.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<h4><\/h4>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>3.5 Kort om listef\u00f8rtes rettigheter \u2013 forvaltningsrettslig klageadgang<\/strong><\/h4>\n<p>Rettssikkerhetshensyn tilsier at listef\u00f8rte personer eller enheter som rammes av sanksjoner b\u00f8r ha en forvaltningsrettslig klageadgang. Den europeiske menneskerettsdomstolen har ogs\u00e5 i sin rettspraksis avklart at det m\u00e5 v\u00e6re adgang til en viss domstolspr\u00f8ving av listef\u00f8ringer ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder FN-sanksjoner som medlemslandene i utgangspunktet er folkerettslig forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n<p>I Norge er dette gjennomf\u00f8rt ved etablering av en rett til \u00e5 anmode om at en listef\u00f8ring skal endres eller oppheves i medhold av sanksjonsloven \u00a7 6.<\/p>\n<p>If\u00f8lge denne bestemmelsen kan n\u00e6rmere angitte fysiske eller juridiske personer med tilknytning til Norge, som er gjenstand for sanksjoner som er gjennomf\u00f8rt i norsk rett, anmode Utenriksdepartementet om \u00e5 endre eller oppheve listef\u00f8ringen av vedkommende, dersom vedkommende mener seg uriktig listef\u00f8rt. Anmodningen m\u00e5 fremsettes skriftlig og v\u00e6re begrunnet.<\/p>\n<p>Det ligger til Utenriksdepartementet \u00e5 vurdere om listef\u00f8ringen er velbegrunnet i lys av den listef\u00f8rtes merknader\/innvendinger og eventuelle bevis fremlagt av vedkommende. Hvis Utenriksdepartementet kommer til at listef\u00f8ringen ikke synes velbegrunnet eller velfundert, vil l\u00f8sningen v\u00e6re ulik avhengig av om det er tale om FN-sanksjoner eller EU-tiltak.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder FN-sanksjoner, har Norge en folkerettslig forpliktelse til \u00e5 gjennomf\u00f8re disse, og norske myndigheter har dermed et mer begrenset handlingsrom enn i saker som gjelder EUs sanksjoner. Dette betyr at dersom den listef\u00f8rte er gjenstand for folkerettslig bindende FN-sanksjoner, kan anmodningen bare g\u00e5 ut p\u00e5 at Utenriksdepartementet etter beste evne skal sikre at den listef\u00f8rte fjernes fra den relevante FN-listen.<\/p>\n<p>Hva gjelder EU-tiltak legges det i utgangspunktet til grunn at EU-systemet ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn og menneskerettigheter. Norge st\u00e5r imidlertid fritt til \u00e5 avliste personer dersom grunnene for EUs listef\u00f8ringer mot formodning ikke skulle v\u00e6re solide nok og i tr\u00e5d med Norges folkerettslige forpliktelser.<\/p>\n<p>Utf\u00f8rlig informasjon om listef\u00f8rtes rettigheter, herunder informasjon om klageadgang, fremg\u00e5r av\u00a0<a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/prop.-69-l-20202021\/id2814705\/\">Prop. 69 L (2020-2021) Lov om gjennomf\u00f8ring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven).<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>4. N\u00e6rmere om frysbestemmelsene<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <h4><strong>4.1 Frysbestemmelsene \u2013 rettslige forpliktelser<\/strong><\/h4>\n<p>B\u00e5de p\u00e5budet om \u00e5 fryse midler tilh\u00f8rende listef\u00f8rte og forbudet mot \u00e5 stille midler til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte omtales som frysbestemmelser.<\/p>\n<p>Frysbestemmelsene kan v\u00e6re ulikt formulert i de ulike sanksjonsforskriftene.<\/p>\n<p>Etter frysbestemmelsene er det som utgangspunkt:<\/p>\n<ul>\n<li>plikt til \u00e5 fryse penger og formuesgoder som tilh\u00f8rer, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer og enheter<\/li>\n<li>forbudt \u00e5 stille penger eller formuesgoder til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte, b\u00e5de direkte eller indirekte<\/li>\n<li>plikt til \u00e5 rapportere om fryste midler til DEKSA\u00a0(se kapittel 6)<\/li>\n<\/ul>\n<p>forbudt \u00e5 involvere seg i handlinger som s\u00f8ker \u00e5 omg\u00e5 frysbestemmelsene.<\/p>\n<p>Penger eller formuesgoder skal umiddelbart fryses av den som er i besittelse av dem. Det forventes at penger og formuesgoder fryses dersom man har mistanke om eller indikasjoner p\u00e5 at man er i besittelse av, eller har kontroll over, midler som tilh\u00f8rer en listef\u00f8rt. Frys av midler p\u00e5virker ikke det juridiske eierskapet til de fryste midlene, og form\u00e5let er ikke at disse midlene skal inndras.<\/p>\n<p>Dersom unders\u00f8kelser avdekker at midlene faktisk ikke tilh\u00f8rer en listef\u00f8rt, bortfaller frysforpliktelsene. Frysforpliktelsen gjelder heller ikke hvis det foreligger et unntak i regelverket eller en tillatelse fra DEKSA. Feilaktig frys av midler som er gjort i \u00abgod tro\u00bb medf\u00f8rer ikke erstatningsansvar\u00a0(se kapittel 3.4). Se n\u00e6rmere om\u00a0kravet til aktsomhet og aktsomhetskontroll i kapittel 5.<\/p>\n<p>Som utgangspunkt vil enhver form for teknisk, fysisk eller intellektuelt arbeid eller tjeneste av noe slag, anses som \u00e5 stille et formuesgode indirekte til gode for en listef\u00f8rt, dersom arbeidet eller tjenesten setter den listef\u00f8rte i stand til \u00e5 skaffe midler, varer eller tjenester. Tilsvarende gjelder for arbeid eller tjenester til selskaper som er eid eller kontrollert av en listef\u00f8rt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>4.2 Praktiske eksempler for utvalgte rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven<\/strong><\/h4>\n<p>Tabellene nedenfor viser noen praktiske eksempler p\u00e5 hvordan man kan etterleve p\u00e5budet om \u00e5 fryse midler og forbudet mot \u00e5 stille midler til r\u00e5dighet. Rapporteringsforpliktelser er ikke omtalt i tabellen.<\/p>\n<table width=\"652\">\n<tbody>\n<tr>\n<td colspan=\"2\"><strong>Bank og andre finansforetak som h\u00e5ndterer penger<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"312\"><strong>P\u00e5bud om \u00e5 fryse midler<\/strong><\/p>\n<p>Dersom en banks kunde blir listef\u00f8rt, vil frys kunne gjennomf\u00f8res ved \u00e5 sperre tilgangen til den aktuelle kundens konto slik at det hindres at noen faktisk eller rettslig kan r\u00e5de over midlene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<td width=\"340\"><strong>Ikke stille midler til r\u00e5dighet<\/strong><\/p>\n<p>En transaksjon som er p\u00e5 vei ut av avsenderbanken og p\u00e5 vei til en listef\u00f8rt person, vil v\u00e6re omfattet av forbudet mot \u00e5 stille midler til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte. Midlene skal fryses av avsenderbanken. Merk at det kan v\u00e6re tilfeller der pengene kan tilbakef\u00f8res til avsenderen (kunden).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Dersom en bank mottar en transaksjon til en av bankens listef\u00f8rte kunder, som feilaktig ikke er blitt stoppet av avsenderbank, er dette en transaksjon som er omfattet av frysforpliktelsen og forbudet mot \u00e5 stille midler til r\u00e5dighet. Pengene kan likevel krediteres kundes konto forutsatt at kontoen allerede er fryst, dvs. at tilgangen til kontoen er sperret.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td colspan=\"2\" width=\"652\"><strong>Forsikring<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"312\"><strong>P\u00e5bud om \u00e5 fryse midler<\/strong><\/p>\n<p>Forsikringsforetak skal fryse utbetalinger til listef\u00f8rte, eksempelvis ved skadeoppgj\u00f8r og ved tilbakef\u00f8ring av premie (oppsigelse, feilinnbetalinger mv.).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<td width=\"340\"><strong>Ikke stille midler til r\u00e5dighet<\/strong><\/p>\n<p>Forsikringsforetak kan ikke inng\u00e5 forsikringsavtaler med listef\u00f8rte eller gi listef\u00f8rte, som allerede er omfattet av en forsikringsavtale, tilgang til forsikringsutbetalinger.<\/p>\n<p>Utbetalinger i skadesak\/forsikringssak til listef\u00f8rte vil inneb\u00e6re \u00e5 stille midler til r\u00e5dighet for den listef\u00f8rte, og skal derfor fryses jf. venstre kolonne.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td colspan=\"2\" width=\"652\"><strong>Eiendomsmegler<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"312\"><strong>P\u00e5bud om \u00e5 fryse midler<\/strong><\/p>\n<p>Hvis megler oppdager at selger er listef\u00f8rt etter at oppdrag er inng\u00e5tt, men det har enn\u00e5 ikke kommet i stand noen handel med kj\u00f8per, skal megler avslutte oppdraget, og dersom megler har tinglyst ur\u00e5dighetserkl\u00e6ring p\u00e5 eiendommen, skal denne ikke slettes.<\/p>\n<p>Dersom det er kommet i stand avtale mellom selger og kj\u00f8per, men overtakelse enn\u00e5 ikke har funnet sted, skal megler, hvis det er selger som er listef\u00f8rt, ikke slette eventuell tinglyst ur\u00e5dighetserkl\u00e6ring p\u00e5 eiendommen.<\/p>\n<p>Hvis det er kj\u00f8per som er listef\u00f8rt, og kj\u00f8per har innbetalt hele eller deler av kj\u00f8pesummen til klientkonto, skal midlene fryses p\u00e5 klientkonto eller overf\u00f8res til annen fryst konto.<\/p>\n<p>Kj\u00f8per har overtatt eiendommen, men overskj\u00f8ting har enn\u00e5 ikke funnet sted.<\/p>\n<p>Hvis det er selger som er listef\u00f8rt, skal megler ikke utbetale noen del av kj\u00f8pesummen til selger eller selgers l\u00e5ngivere. Pengene skal fryses p\u00e5 klientkonto eller overf\u00f8res til en annen fryst konto. Hvis det er kj\u00f8per som er listef\u00f8rt, skal megler ikke overskj\u00f8te eiendommen, og eventuell ur\u00e5dighetserkl\u00e6ring skal ikke slettes.<\/p>\n<p>Dersom overtakelse og overskj\u00f8ting har funnet sted, men kj\u00f8pesummen fremdeles st\u00e5r p\u00e5 meglers klientkonto, og selger er listef\u00f8rt, skal midlene fryses p\u00e5 meglers klientkonto eller overf\u00f8res til annen fryst konto.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<td width=\"340\"><strong>Ikke stille midler til r\u00e5dighet<\/strong><\/p>\n<p>Dersom det har kommet i stand avtale mellom selger og kj\u00f8per, men overtakelse enn\u00e5 ikke har funnet sted, skal megler stoppe videre bistand med utveksling av ytelsene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td colspan=\"2\" width=\"652\"><strong>Regnskapsf\u00f8rer og revisor<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"312\"><strong>P\u00e5bud om \u00e5 fryse midler<\/strong><\/p>\n<p>Regnskapsf\u00f8rere og revisorer h\u00e5ndterer som utgangspunkt ikke penger p\u00e5 vegne av sine kunder. Unntaksvis kan det oppst\u00e5 situasjoner hvor regnskapsf\u00f8rer eller revisor er i besittelse av midler som tilh\u00f8rer listef\u00f8rte personer (ved at et listef\u00f8rt selskap har betalt forskuddsvis for regnskaps-\/revisortjenester, som ikke kan leveres p\u00e5 grunn av sanksjonene, jf. h\u00f8yre kolonne). I slikt tilfelle tilh\u00f8rer pengene fremdeles den listef\u00f8rte, og regnskapsf\u00f8rer eller revisor m\u00e5 p\u00e5se at midlene fryses, i samr\u00e5d med banken.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<td width=\"340\"><strong>Ikke stille midler til r\u00e5dighet<\/strong><\/p>\n<p>Regnskapsf\u00f8rere og revisorer skal ikke tilby sine tjenester til listef\u00f8rte personer eller enheter. Slike tjenester anses \u00e5 v\u00e6re omfattet av forbudet mot \u00e5 stille midler til r\u00e5dighet ettersom tjenesten direkte eller indirekte setter den listef\u00f8rte i stand til \u00e5 tilegne seg penger eller formuesgoder.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond<\/strong><\/p>\n<p>Frys av finansielle instrumenter gjennomf\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter og av ulike akt\u00f8rer avhengig av hvordan oversikt over eierskap f\u00f8res. For finansielle instrumenter innf\u00f8rt i en verdipapirsentral, herunder aksjer, obligasjoner og andeler i verdipapirfond, vil frysingen av aktiva skje i registeret som f\u00f8res av verdipapirsentralen.\u00a0 Frys av aksjer i aksjeselskaper som ikke er innf\u00f8rt i en verdipapirsentral omtales ikke i denne veilederen.<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td colspan=\"2\" width=\"604\"><strong>Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond\u00a0<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"302\"><strong>P\u00e5bud om \u00e5 fryse midler<\/strong><\/p>\n<p>Finansielle instrumenter vil enten st\u00e5 p\u00e5 konto i navnet til en juridisk eller fysisk person eller p\u00e5 forvalterkonto hvor en forvalter (nominee) er registrert som eier p\u00e5 vegne av denne eieren. I de tilfeller hvor en listef\u00f8rt person er kontohaver i verdipapirsentralen skal frys av midlene som st\u00e5r p\u00e5 kontoen skje ved sperring av kontoen i verdipapirsentralen. Dette vil i praksis gjennomf\u00f8res av den bank eller det verdipapirforetak som er kontof\u00f8rer for den aktuelle kontoen.<\/p>\n<p>Ved bruk av forvalterkonto vil frys av midlene skje ved at forvalteren som har kundeforhold til den listef\u00f8rte personen sperrer tilgangen til de finansielle instrumentene.<\/p>\n<p>Andeler i verdipapirfond og alternative investeringsfond (AIF) skal v\u00e6re registrert i et andelseierregister. Dette skal f\u00f8res av forvaltningsselskapet for det aktuelle verdipapirfondet eller den aktuelle AIF-forvalteren.<\/p>\n<p>For alternative investeringsfond m\u00e5 andelseierregisteret f\u00f8res i samsvar med de krav som gjelder for den organisasjonsformen som er valgt for fondet, for eksempel AS, IS eller KS.<\/p>\n<p>Ved forvalterregistrering vil forvalter v\u00e6re innf\u00f8rt i eierregisteret i stedet for den reelle eieren. Frys av finansielle instrumenter som tilh\u00f8rer listef\u00f8rte personer vil m\u00e5tte gjennomf\u00f8res ved at forvalteren som har kundeforholdet til den listef\u00f8rte personen sperrer tilgangen til de finansielle instrumentene.<\/p>\n<p>Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, AIF-forvaltere og verdipapirsentraler vil hovedsakelig h\u00e5ndtere finansielle instrumenter p\u00e5 vegne av kunder. Disse akt\u00f8rene vil likevel fra tid til annen oppbevare penger (innskudd) p\u00e5 klientkonto. P\u00e5 samme m\u00e5te som med forvalterregistrerte finansielle instrumenter m\u00e5 den finansielle akt\u00f8ren som oppbevarer penger tilh\u00f8rende en listef\u00f8rt person p\u00e5 klientkonto s\u00f8rge for \u00e5 sperre den listef\u00f8rte personens tilgang til slike midler.<\/td>\n<td width=\"302\"><strong>Ikke stille midler til r\u00e5dighet <\/strong><\/p>\n<p>Utgangspunktet er at ingen midler skal stilles til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte.<\/p>\n<p>Kontante midler eller finansielle instrumenter kan likevel overf\u00f8res til en listef\u00f8rt kunde ved utbytte, selskapshendelser eller avvikling av fond, forutsatt at kundens konto allerede er fryst.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td colspan=\"2\" width=\"604\">Tilbydere av veksling &#8211; og oppbevaringstjenester for virtuell valuta<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"302\"><strong>P\u00e5bud om \u00e5 fryse midler<\/strong><\/p>\n<p>For en tjenestetilbyder som er i besittelse av penger og\/eller formuesgoder i form av kryptoeiendeler, herunder kryptografiske n\u00f8kler, som tilh\u00f8rer en listef\u00f8rt person eller enhet, vil frys kunne gjennomf\u00f8res ved \u00e5 sperre eller p\u00e5 annen m\u00e5te sikre at listef\u00f8rt ikke har tilgang til midlene, slik at den hindres i \u00e5 faktisk eller rettslig r\u00e5de over disse.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<td width=\"302\"><strong>Ikke stille midler til r\u00e5dighet<\/strong><\/p>\n<p>I tilfeller hvor tjenestetilbyder stopper en transaksjon, hvor mottaker av midlene er listef\u00f8rt, skal ikke midlene stilles til r\u00e5dighet. Midlene skal fryses.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>4.3 Eierskap og kontroll<\/strong><\/p>\n<p>Forpliktelsen til \u00e5 fryse penger og formuesgoder gjelder penger og formuesgoder som tilh\u00f8rer, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer eller enheter.<\/p>\n<p>For \u00e5 kunne etterleve frysforpliktelsene er det n\u00f8dvendig \u00e5 fastsl\u00e5 hvem som eier eller faktisk kontrollerer kunder, motparter mv. som er juridiske personer. Dette vil s\u00e6rlig v\u00e6re aktuelt der man handler med motparter i land som er underlagt sanksjoner eller hvor motparten har en kompleks eierstruktur, som kan v\u00e6re indikasjon p\u00e5 skjult eierskap.<\/p>\n<p>Juridiske personer eller enheter som eies 50 prosent eller mer, eller kontrolleres av en listef\u00f8rt, vil normalt v\u00e6re gjenstand for de samme frysforpliktelsene som kontrollerende eller eiende listef\u00f8rte person eller enhet. I slike tilfeller vil det i utgangspunktet gjelde en frysforpliktelse selv om den juridiske personen eller enheten ikke selv er listef\u00f8rt.<\/p>\n<p>Listef\u00f8rte kan ogs\u00e5 ha en s\u00e5 fremtredende rolle at de ut\u00f8ver faktisk kontroll over foretaket eller at vedkommende for eksempel faktisk disponerer kundens eller motpartens midler.<\/p>\n<p>Norske akt\u00f8rer som kan v\u00e6re eksponert mot sanksjonsrisiko m\u00e5 ha en risikobasert tiln\u00e6rming til hvilke unders\u00f8kelser som m\u00e5 gj\u00f8res. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 problemstillinger knyttet til bruk av str\u00e5menn.<\/p>\n<p>Forpliktelsen til \u00e5 fryse penger og formuesgoder omfatter alt som \u00abtilh\u00f8rer, eies, innehas og kontrolleres\u00bb av listef\u00f8rt person eller enhet. I det f\u00f8lgende redegj\u00f8res det for sentrale kriterier for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 hvor langt frysforpliktelsen rekker.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>i. Eierskap:<\/strong>Avgj\u00f8rende ved vurdering av om en juridisk person eller enhet eies av en annen person eller enhet, er om sistnevnte person eller enhet eier 50 prosent eller mer av eiendomsrettighetene til enheten, eller har en majoritetsinteresse i den. I slike tilfeller anses den juridiske personen eller enheten \u00e5 v\u00e6re eid av en annen person.<\/p>\n<p>Eierskap m\u00e5 vurderes samlet for alle listef\u00f8rte som eier en juridisk person. Hvis en listef\u00f8rt eier 20 prosent av selskap X og en annen listef\u00f8rt person\/enhet eier 35 prosent, vil selskap X anses \u00e5 v\u00e6re eid og kontrollert av begge de listef\u00f8rte, til tross for at ingen av dem alene har eierandel p\u00e5 50 prosent. Tilsvarende vil gjelde hvis to eller flere listef\u00f8rte til sammen kontrollerer et selskap.<\/p>\n<p><strong>ii. Kontroll:<\/strong>I tillegg til eierskap, kan kontrollkriteriet v\u00e6re oppfylt dersom en eller flere listef\u00f8rte rent faktisk ut\u00f8ver kontroll over en juridisk person eller enhet. Ved vurdering av om en juridisk person eller enhet kontrolleres av en listef\u00f8rt, enten alene eller i henhold til avtale med annen aksjon\u00e6r eller tredjepart, b\u00f8r det vurderes hvem som:<\/p>\n<ol>\n<li>har rett eller myndighet til \u00e5 oppnevne eller fjerne et flertall av medlemmene i en juridisk persons eller enhets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan,<\/li>\n<li>har stemmerett til \u00e5 f\u00e5 oppnevnt et flertall av medlemmene i en juridisk persons eller enhets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan som har sittet i stillingen i innev\u00e6rende og foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5r,<\/li>\n<li>i henhold til aksjon\u00e6ravtale alene kontrollerer et flertall av aksjon\u00e6renes eller medlemmenes stemmerett,<\/li>\n<li>i henhold til avtale eller vedtekter har rett til \u00e5 ut\u00f8ve dominerende innflytelse over en juridisk person eller en enhet, dersom dette er tillatt etter loven,<\/li>\n<li>har myndighet til \u00e5 ut\u00f8ve en dominerende innflytelse som nevnt i bokstav d), uten \u00e5 inneha denne retten,<\/li>\n<li>har rett til \u00e5 benytte alle eller deler av en juridisk persons eller enhets aktiva,<\/li>\n<li>leder en juridisk persons eller enhets virksomhet som en samlet enhet og offentliggj\u00f8re konsoliderte regnskaper,<\/li>\n<li>hefter solidarisk for en juridisk persons eller enhets \u00f8konomiske forpliktelser, eller garanterer for dem.<\/li>\n<\/ol>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Dersom ett eller flere av disse forholdene er oppfylt, anses den juridiske personen eller enheten \u00e5 v\u00e6re kontrollert av en annen person eller enhet, med mindre det motsatte kan fastsl\u00e5s i det enkelte tilfellet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>S\u00e6rskilt om betaling av skatter og avgifter til offentlige myndigheter som er kontrollert av listef\u00f8rte<\/strong><\/p>\n<p>Flertallet av saker om eierskap og kontroll dreier seg om selskaper kontrollert av privatpersoner eller andre selskaper. Det kan imidlertid ogs\u00e5 oppst\u00e5 situasjoner hvor det m\u00e5 vurderes om en juridisk enhet etablert i utlandet er kontrollert av en listef\u00f8rt person eller enhet, for eksempel som representant for offentlige myndigheter i den staten. Det er eksempler p\u00e5 at myndighetspersoner i et land kan v\u00e6re listef\u00f8rte og samtidig inneha offentlige lederverv av ulik karakter. Dette kommer s\u00e6rlig p\u00e5 spissen i saker hvor det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 betale skatter og avgifter til offentlige myndigheter som er kontrollert av listef\u00f8rte personer eller enheter.<\/p>\n<p>Dagens sanksjoner er m\u00e5lrettede og listef\u00f8ring av en person eller enhet rammer ikke n\u00f8dvendigvis enhver kontakt med det myndighetsorganet den listef\u00f8rte representerer. Det m\u00e5 i slike tilfeller gjennomf\u00f8res en konkret vurdering utfra eierskaps- og kontrollkriteriene angitt ovenfor, og \u00f8vrige relevante momenter, for \u00e5 vurdere om den listef\u00f8rte personen eller enheten har kontroll over det offentlige myndighetsorganet p\u00e5 en slik m\u00e5te at overf\u00f8ring av midlene vil v\u00e6re til fordel for den listef\u00f8rte. Dette kan for eksempel v\u00e6re tilfelle hvis den listef\u00f8rte personen p\u00e5 grunn av sin rolle har makt til \u00e5 overf\u00f8re disse midlene til seg selv, eller p\u00e5 annen m\u00e5te benytte midlene til egen fordel.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>4.4 Unntak fra frysforpliktelsene for visse betalinger<\/strong><\/h4>\n<p>Frysbestemmelsene er ikke absolutte bestemmelser. Bestemmelsene skal for eksempel ikke v\u00e6re til hinder for at personer f\u00e5r dekket livsn\u00f8dvendige utgifter som matvarer, husleie, medisiner, mv., eller at personer eller enheter f\u00e5r anledning til \u00e5 betale for bl.a. juridisk bistand.<\/p>\n<p>Sanksjonsforskriftene regulerer for hvilke form\u00e5l og p\u00e5 hvilke vilk\u00e5r det kan gj\u00f8res unntak fra frysbestemmelsene. Noen unntak gjelder automatisk, mens andre krever at DEKSA gir en s\u00e6rskilt tillatelse. Det er som hovedregel DEKSA som treffer avgj\u00f8relse om unntak fra frysbestemmelsene f\u00f8r penger eller formuesgoder kan frigis eller overf\u00f8res. Et slikt vedtak kan inneholde vilk\u00e5r om bl.a. m\u00e5nedlig bel\u00f8psgrense.<\/p>\n<p>Det er normalt den som har f\u00e5tt midlene sine fryst som m\u00e5 fremme s\u00f8knad til DEKSA om frigivelse i henhold til unntakene i forskriften. Henvendelsen kan sendes til <a href=\"mailto:post@deksa.no\">post@deksa.no<\/a>. For FN-sanksjoner vil tillatelse til \u00e5 gjennomf\u00f8re denne type transaksjoner ogs\u00e5 kreve tillatelse fra FNs sikkerhetsr\u00e5d eller den relevante sanksjonskomite.<\/p>\n<p>I s\u00e6rskilte tilfeller kan DEKSA ogs\u00e5 gi dispensasjon, men terskelen for \u00e5 f\u00e5 dispensasjon er h\u00f8y. Man m\u00e5 unders\u00f8ke de enkelte bestemmelsene i de ulike sanksjonsforskriftene for n\u00e6rmere detaljer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>4.5 Humanit\u00e6re unntak<\/strong><\/h4>\n<p>Frysbestemmelsene er m\u00e5lrettede. Form\u00e5let er \u00e5 ramme de personer og enheter som er ansvarlige for de konflikter og handlinger som man \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke i positiv retning. Intensjonen med slike m\u00e5lrettede sanksjoner er \u00e5 redusere i st\u00f8rst mulig grad utilsiktede negative konsekvenser for personer og sivilsamfunn som ikke er ment \u00e5 rammes av sanksjonene.<\/p>\n<p>Norske myndigheter er i henhold til internasjonal humanit\u00e6rrett forpliktet til \u00e5 legge til rette for humanit\u00e6r tilgang. \u00a0Myndighetene legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 yte veiledning til norske akt\u00f8rer for \u00e5 bidra til at sanksjoner i minst mulig grad inneb\u00e6rer negative utilsiktede konsekvenser for humanit\u00e6re akt\u00f8rer som ofte opererer i omr\u00e5der som er gjenstand for sanksjonsrisiko. Dette gjelder s\u00e6rlig humanit\u00e6re akt\u00f8rer som har i sitt mandat at de skal operere i omr\u00e5der som er preget av v\u00e6pnede konflikter, politisk ustabilitet og humanit\u00e6re kriser. Dette er humanit\u00e6r virksomhet som er \u00f8nsket fra norsk side, og som ofte er finansiert direkte eller indirekte av Norge. Norske myndigheter oppfordrer alle norske finansinstitusjoner til \u00e5 legge til rette for at humanit\u00e6re akt\u00f8rer kan gjennomf\u00f8re transaksjoner som er omfattet av humanit\u00e6re unntak i sanksjonsregelverket.<\/p>\n<p>De fleste sanksjonsforskriftene inneholder eksplisitte unntak fra frysbestemmelsene for humanit\u00e6re akt\u00f8rer. De n\u00e6rmere detaljer om de ulike humanit\u00e6re unntakene f\u00f8lger av de respektive sanksjonsforskriftene. FNs sikkerhetsr\u00e5d har ved resolusjon 2664 (2022) innf\u00f8rt st\u00e5ende humanit\u00e6re unntak som gjelder for alle FNs sanksjonsregimer, med unntaket av sanksjonsregimet rettet mot Taliban som har et eget humanit\u00e6rt unntak. De humanit\u00e6re unntakene vedtatt av Sikkerhetsr\u00e5det er gjennomf\u00f8rt i norsk rett og gjelder automatisk for alle som oppfyller de n\u00e6rmere angitte vilk\u00e5rene. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke tillatelse av DEKSA for \u00e5 benytte seg av disse unntakene. Tilsvarende unntak er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt i de fleste sanksjonsforskriftene som gjennomf\u00f8rer EU-sanksjoner i norsk rett.<\/p>\n<p>Det forventes at alle norske humanit\u00e6re akt\u00f8rer har p\u00e5 plass gode interne rutiner for \u00e5 redusere sin sanksjonsrisiko. Humanit\u00e6re akt\u00f8rer b\u00f8r s\u00e5 langt som mulig innrette sin virksomhet p\u00e5 en m\u00e5te som reduserer risikoen for at penger og formuesgoder kan komme til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte personer og enheter.<\/p>\n<p>I denne sammenheng kan det imidlertid v\u00e6re viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at internasjonal humanit\u00e6rrett inneholder s\u00e6rskilte regler for beskyttelse av krigens ofre. Dette er kategorier av personer som har krav p\u00e5 humanit\u00e6r bistand. En av de mest grunnleggende reglene i internasjonal humanit\u00e6rrett er for eksempel at syke og s\u00e5rede, uavhengig av om de er sivile eller milit\u00e6re, skal ivaretas. Identiteten til pasienten er plikten uvedkommende og ingen skal straffes for \u00e5 ha gitt noen medisinsk hjelp. Ved humanit\u00e6re kriser som ikke er relatert til v\u00e6pnet konflikt, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig raskt \u00e5 yte grunnleggende humanit\u00e6r n\u00f8dhjelp til trengende befolkninger. Dette er s\u00e6regenheter ved ut\u00f8velse av humanit\u00e6r virksomhet som p\u00e5virker den aktsomhetskontrollen som humanit\u00e6re akt\u00f8rer m\u00e5 gjennomf\u00f8re. Humanit\u00e6re akt\u00f8rer kan yte grunnleggende humanit\u00e6r n\u00f8dhjelp, til trengende befolkninger uten \u00e5 m\u00e5tte kontrollere enhver mottaker opp mot relevante sanksjonslister.<\/p>\n<p>Grunnleggende humanit\u00e6r n\u00f8dhjelp er ogs\u00e5 en type ytelser som man uansett hadde f\u00e5tt unntak for ettersom frysbestemmelsene gjennomg\u00e5ende inneholder unntak for \u00e5 dekke grunnleggende behov.<\/p>\n<p>Humanit\u00e6re akt\u00f8rer og deres bankforbindelse som er i tvil om en transaksjon kan gjennomf\u00f8res eller ikke, kan s\u00f8ke veiledning fra DEKSA ved \u00e5 henvende seg til <a href=\"mailto:post@deksa.no\">post@deksa.no<\/a>.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<h4><strong>4.6 De-risking<\/strong><\/h4>\n<p>Form\u00e5let med m\u00e5lrettede sanksjoner er at de skal ramme en avgrenset gruppe identifiserte personer eller bestemte sektorer i et land som er underlagt sanksjoner. Det forventes at norske foretak lojalt etterlever sanksjonsforpliktelsene. Samtidig forventes det at det gj\u00f8res en innsats for \u00e5 vurdere handlingsrommet for at transaksjoner lovlig kan gjennomf\u00f8res. En person som har likt navn eller navnelikhet, men ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 en sanksjonsliste, skal for eksempel ha rett p\u00e5 tilgang til tilsvarende tjenester som enhver annen ikke-sanksjonert person.<\/p>\n<p>Det samme gjelder humanit\u00e6re akt\u00f8rer som opererer i omr\u00e5der utsatt for sanksjonsrisiko. Norske myndigheter oppfordrer alle norske finansinstitusjoner til \u00e5 legge til rette for at humanit\u00e6re akt\u00f8rer kan gjennomf\u00f8re transaksjoner som er omfattet av humanit\u00e6re unntak i sanksjonsregelverket.<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>5. Hvordan etterleve frysbestemmelsene?<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <h4><strong>5.1 S\u00e6rlig om aktsomhetskravet: Gjennomf\u00f8ring av \u00abdue diligence\u00bb\/aktsomhetskontroll for \u00e5 unng\u00e5 brudd p\u00e5 frysbestemmelsene<\/strong><\/h4>\n<p>Det f\u00f8lger av sanksjonsloven at den som overtrer bestemmelsene i sanksjonsregelverket, kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel. B\u00e5de forsettlige og uaktsomme overtredelser er straffbare, jf. sanksjonsloven \u00a7 4. Det vil si at enhver plikter \u2013 som et minimum \u2013 \u00e5 ut\u00f8ve beh\u00f8rig aktsomhet i etterlevelsen av frysforpliktelsene.<\/p>\n<p>Sanksjonsregelverket p\u00e5legger alle norske akt\u00f8rer \u00e5 ut\u00f8ve beh\u00f8rig aktsomhet \u2013 \u00abdue diligence\u00bb \u2013 for \u00e5 p\u00e5se etterlevelse av frysbestemmelsene. Oppfyllelse av denne plikten vil bero p\u00e5 en alminnelig aktsomhetsvurdering og om det foreligger et avvik fra forsvarlig handlem\u00e5te. Ved overtredelse av sanksjonsregelverket vil sp\u00f8rsm\u00e5let om man kunne og burde handlet annerledes v\u00e6re sentralt n\u00e5r det skal vurderes om det er en straffbar overtredelse.<\/p>\n<p>Innholdet i aktsomhetskravet er ikke n\u00e6rmere spesifisert i sanksjonsregelverket og m\u00e5 vurderes konkret for den enkelte virksomhet. Den enkelte akt\u00f8r m\u00e5 gjennomf\u00f8re en hensiktsmessig aktsomhetskontroll av sine kunder, leverand\u00f8rer og andre forretningspartnere som er tilpasset virksomhetens s\u00e6rtrekk og konkrete risikoeksponering. Det forventes at enhver akt\u00f8r gj\u00f8r rimelige anstrengelser for \u00e5 kartlegge og begrense sanksjonsrisiko assosiert med virksomheten.<\/p>\n<p>Aktsomhetskontrollen b\u00f8r bl.a. best\u00e5 i en konkret risikovurdering av egen virksomhet, en kontroll p\u00e5 flere niv\u00e5er i foretaket, samt l\u00f8pende tilsyn og overv\u00e5king. Form\u00e5let bak aktsomhetskontrollen vil v\u00e6re \u00e5 kartlegge og vurdere faktiske og potensielle risikofaktorer for etterlevelse av sanksjonsregelverket forbundet med virksomheten, dens produkter, tjenester eller kunder, leverand\u00f8rer og andre forretningspartnere.<\/p>\n<p>Omfanget av aktsomhetskontrollen vil variere ut fra virksomhetens karakter og m\u00e5 st\u00e5 i forhold til virksomhetens st\u00f8rrelse, art, konteksten virksomheten finner sted innenfor og sannsynligheten for samhandling med listef\u00f8rte.<\/p>\n<p>Aktsomhetskontroll kan typisk best\u00e5 av en unders\u00f8kelse av kontraktsmotpart eller andre man skal overf\u00f8re penger eller formuesgoder til, opp mot sanksjonslistene og s\u00f8k p\u00e5 internett. S\u00f8k i \u00e5pne kilder p\u00e5 internett og nyhetene kan bidra til \u00e5 avdekke om for eksempel en kontraktsmotpart som ikke selv er listef\u00f8rt \u2013 og dermed ikke kommer opp som treff ved s\u00f8k i sanksjonslistene \u2013 i realiteten kontrolleres av en listef\u00f8rt (f.eks. nyhetssaker i lokalpressen som viser at et foretak er kontrollert av en person som er listef\u00f8rt). En aktsomhetskontroll kan ogs\u00e5 etter omstendighetene inneb\u00e6re at det stilles krav til kontraktsmotparter om \u00e5 dokumentere reelle eierforhold mv.<\/p>\n<p>Enhver akt\u00f8r som kan v\u00e6re eksponert for sanksjonsrisiko b\u00f8r utarbeide, innf\u00f8re og jevnlig oppdatere retningslinjer for overholdelse av sanksjonene. De interne retningslinjene b\u00f8r gjenspeile den enkelte akt\u00f8rs forretningsmodell, geografiske virkeomr\u00e5de, eventuelle s\u00e6rtrekk ved virksomheten og risikoeksponering med hensyn til kunder, ansatte og virksomheten for \u00f8vrig.<\/p>\n<p>Virksomhetene m\u00e5 iverksette egnede og rimelige tiltak for \u00e5 stanse, forebygge eller begrense risikoen for brudd p\u00e5 sanksjonsregelverket. Det anbefales at den enkelte virksomhet utformer rutiner for etterlevelse av sanksjonsregelverket, herunder frysbestemmelsene. En slik plan vil forankre virksomhetens egne krav til gjennomf\u00f8ring av aktsomhetskontrollen i virksomhetens retningslinjer. Omfanget av rutinene vil avhenge av virksomhetens karakter, men det kan v\u00e6re fordelaktig \u00e5 identifisere hvorvidt det er enkelte aspekter ved virksomheten\/verdikjeden som b\u00f8r v\u00e6re gjenstand for s\u00e6rskilt kontroll og oppmerksomhet.<\/p>\n<p>Rutinene kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 oppdage transaksjoner som utl\u00f8ser r\u00f8de flagg, og som dermed kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 et fors\u00f8k p\u00e5 omg\u00e5else av sanksjonsregelverket. Fors\u00f8k p\u00e5 omg\u00e5elser av sanksjonsregelverket er straffbart. Det er forbudt \u00e5 forsettlig delta i aktiviteter som har som m\u00e5l \u00e5 omg\u00e5 frysbestemmelsene i sanksjonsregelverket. Alle tips eller opplysninger om mulige omg\u00e5elser b\u00f8r bringes videre til DEKSA og PST.<\/p>\n<p>Det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 identifisere eiere av selskaper eller formuesgoder for \u00e5 unders\u00f8ke om disse er underlagt sanksjoner. Det vil bli innf\u00f8rt register over reelle rettighetshavere i Norge, som i resten av E\u00d8S-landene. Skatteetatens aksjon\u00e6rregister og andre \u00e5pne kilder kan v\u00e6re nyttig hjelpemidler for \u00e5 identifisere reelle rettighetshavere. Enhver har rett til innsyn i norske selskapers aksjeeierb\u00f8ker og i registrerte opplysninger om eiere i selskaper som har eierregisteret i norske eller utenlandske verdipapirregistre. \u00a0Det er likevel viktig \u00e5 v\u00e6re kjent med at eierforholdet kan skjules i holdingselskaper som igjen er eid av andre holdingselskaper osv. \u00c5 vurdere eierskapet hos en forretningsmotpart eller kunde er en del av aktsomhetsplikten.<\/p>\n<p>Det finnes ingen standardmodell for beh\u00f8rig aktsomhetskontroll som dekker alle eventualiteter. Omfanget av aktsomhetskontrollen vil v\u00e6re avhengig av, og m\u00e5 tilpasses, virksomhetenes s\u00e6rtrekk og konkrete risikoeksponering. Norske myndigheter vil ikke kunne gi konkret veiledning i hva som anses som rimelige anstrengelser fra et selskaps side for \u00e5 identifisere sanksjonerte parter i en selskapsstruktur.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>5.2 Eksempler p\u00e5 tiltak og kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l som kan v\u00e6re del av en aktsomhetskontroll (ikke utt\u00f8mmende og m\u00e5 tilpasses den enkelte akt\u00f8r)<\/strong><\/h4>\n<ul>\n<li>Har det blitt foretatt en vurdering og kartlegging av sanksjonsrisikoen i virksomheten?<\/li>\n<li>Har det blitt utarbeidet en skriftlig risikovurdering som angir hvordan virksomheten har vurdert sanksjonsrisikoen innen xx-industrien\/markedet gitt dagens situasjon.<\/li>\n<li>Hvordan har virksomheten innrettet seg for \u00e5 etterleve sanksjonsregelverket?<\/li>\n<li>Er det blitt utarbeidet policy og rutiner for \u00e5 h\u00e5ndtere sanksjonsrisiko?<\/li>\n<li>Har virksomheten en Compliance-funksjon eller andre kontrollfunksjoner eller rutiner for \u00e5 unders\u00f8ke kunder, leverand\u00f8rer eller samarbeidspartnere?<\/li>\n<li>Ved usikkerhet om eierskap; Har det blitt bedt om en fremleggelse av aksjeeierbok\/utskrift av eierregister eller oversikt over forvalterregistrert konto?<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>5.3 Minimumskrav til elektronisk overv\u00e5kningssystem<\/strong><\/h4>\n<p>Banker, kredittforetak og finansieringsforetak plikter \u00e5 ha elektroniske overv\u00e5kingssystemer for \u00e5 identifisere transaksjoner tilknyttet personer som er underlagt internasjonale sanksjoner og restriktive tiltak som er gjennomf\u00f8rt i norsk rett, jf. hvitvaskingsloven \u00a7 38 og hvitvaskingsforskriften \u00a7 7-3 (3). Andre foretak b\u00f8r vurdere tilsvarende elektronisk sanksjonsscreening etter en risikobasert tiln\u00e6rming.<\/p>\n<p>Det skal screenes mot sanksjonslistene n\u00e5r et kundeforhold opprettes og n\u00e5r en transaksjon gjennomf\u00f8res, jf. hvitvaskingsforskriften \u00a7 7-3 (3) bokstav a. Kundemassen m\u00e5 ogs\u00e5 kontrolleres mot sanksjonslistene n\u00e5r det gj\u00f8res endringer p\u00e5 sanksjonslistene, jf. hvitvaskingsforskriften \u00a7 7-3 (3) bokstav b. Systemene skal dekke alle kontoer som tilh\u00f8rer bankens kunder og transaksjoner som tilgodeser eller utf\u00f8res av og for bankens kunder. Det forventes at hele kundemassen til enhver tid skal v\u00e6re screenet mot oppdaterte sanksjonslister.<\/p>\n<p>Systemene skal identifisere personer som kan v\u00e6re underlagt sanksjoner som er gjennomf\u00f8rt i norsk rett, samt transaksjoner som kan v\u00e6re tilknyttet listef\u00f8rte.<\/p>\n<p>For \u00e5 etterleve lovens forpliktelser m\u00e5 foretakene ha systemer med sanntid frysfunksjonalitet. Dette inneb\u00e6rer at foretakene umiddelbart skal fryse midler tilh\u00f8rende personer og enheter som er oppf\u00f8rt p\u00e5 FNs eller EUs sanksjonslister, samt for personer som gjennom kjennelse har f\u00e5tt sine formuesgoder b\u00e5ndlagt. Foretakene skal ogs\u00e5 umiddelbart sperre tilgang til kreditt og andre produkter som kan tilgjengeliggj\u00f8re midler for nevnte personer og enheter.<\/p>\n<p>Foretak som gjennomf\u00f8rer sanksjonsscreening gjennom elektronisk overv\u00e5kingssystemer kan ikke utelukkende basere seg p\u00e5 treff i disse. Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 at en listef\u00f8rt person er kunde eller deltaker i en transaksjon som ikke fanges opp av systemet, m\u00e5 det gjennomf\u00f8res manuelle kontroller.<\/p>\n<p>Uansett om foretak benytter egne systemer eller benytter tredjeparters programvare til elektronisk overv\u00e5kning, m\u00e5 man v\u00e6re innforst\u00e5tt med eventuelle begrensninger i programmene. Foretaket m\u00e5 derfor sikre at slike programmer er egnet til \u00e5 etterleve regelverket.<\/p>\n<p>Screening og kontroller for \u00e5 avdekke kunder eller transaksjoner som kan v\u00e6re omfattet av frysbestemmelsene, utover det som f\u00f8lger av hvitvaskingsforskriften \u00a7 7-3, m\u00e5 vurderes risikobasert.<\/p>\n<p>Foretak som ikke er omfattet av kravet om elektronisk transaksjonsoverv\u00e5kning, b\u00f8r vurdere om antall kunder og antall transaksjoner tilsier at elektroniske screeningsverkt\u00f8y b\u00f8r benyttes. Alternativt m\u00e5 det manuelt sjekkes mot sanksjonslistene i de tilfeller hvor det kan foreligge en sanksjonsrisiko, f.eks. dersom virksomheten opererer i konfliktomr\u00e5der eller land underlagt sanksjoner.<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>6. Rapporteringsforpliktelser<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <h4><strong>6.1 Rapportering ved frys \u00a0<\/strong><\/h4>\n<p>Den som fryser penger eller formuesgoder skal i henhold til sanksjonsregelverket underrette DEKSA om dette. Det er utarbeidet et skjema for rapportering ved frys av midler,\u00a0<a href=\"https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2024\/12\/Vedlegg-2.-Rapporteringsskjema-vedrorende-frysing-av-midler.docx\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">se mal her<\/a>, som sendes p\u00e5 mail til DEKSA p\u00e5 epostadresse\u00a0<a href=\"mailto:post@deksa.no\">post@deksa.no<\/a>. Navnet p\u00e5 den listef\u00f8rte b\u00f8r ikke inntas i emnefeltet i e-posten da dette vil kunne fremkomme av DEKSAs postjournal. DEKSA vil vurdere videresendelse til Finanstilsynet, PST og \u00d8kokrim. Den som har rapportert skal samarbeide med DEKSA om verifisering av opplysningene. Enhver opplysning som gis eller mottas i medhold av sanksjonsforskriftenes bestemmelser om rapportering, skal bare brukes til det form\u00e5l den gis eller mottas for.<\/p>\n<p>Ved rapportering til DEKSA i henhold til bestemmelser om rapportering for \u00e5 fremme overholdelse av frysbestemmelsene, gjelder ikke annen lovp\u00e5lagt taushetsplikt, for eksempel taushetsplikten i finanslovgivningen, jf. finansforetaksloven \u00a7 16-2.<\/p>\n<p>Etter finansforetaksloven \u00a7 16-2 har finansforetak en plikt til \u00e5 \u00abhindre at uvedkommende f\u00e5r adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under ut\u00f8velsen av virksomheten\u00bb. Denne bestemmelsen omfatter alle opplysninger om forretningsmessige eller personlige forhold, ikke bare det som er av konkurransemessig betydning \u00e5 hemmeligholde. Det f\u00f8lger videre av bestemmelsen at videreformidling av disse opplysningene m\u00e5 ha hjemmel i lov eller forskrift. Bankene er p\u00e5lagt etter sanksjonsregelverket \u00e5 rapportere til DEKSA om midler som fryses. N\u00e5r DEKSA mottar slike rapporter er DEKSA bundet av de samme taushetsbestemmelser som bankene. Rapporter om frys er dermed unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven \u00a7 13 jf. forvaltningsloven \u00a7 13.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<h4><strong>6.2 Rapporteringsplikt for \u00e5 fremme overholdelse av frysbestemmelsene<\/strong><\/h4>\n<p>Flere av sanksjonsforskriftene inneholder en plikt til \u00e5 rapportere opplysninger som kan fremme overholdelse av sanksjonsregelverket og frysbestemmelsene til DEKSA. Denne rapporteringsplikten har som form\u00e5l \u00e5 fremme etterlevelsen av frystiltakene, og i Ukraina-forskriften er det eksplisitt p\u00e5lagt at det omg\u00e5ende gis opplysninger om penger og formuesgoder p\u00e5 norsk territorium som tilh\u00f8rer, eies, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer eller enheter.<\/p>\n<p>Rapporteringsplikten i Ukraina-forskriften g\u00e5r utover det \u00e5 rapportere fryste midler. Det skal for eksempel ogs\u00e5 rapporteres dersom en person eller et foretak besitter informasjon om penger og formuesgoder p\u00e5 norsk territorium sin tilh\u00f8rer, eies, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer eller enheter, men som enn\u00e5 ikke er blitt fryst. Rapporteringsplikten kan for eksempel omfatte informasjon om eiendeler som er skjult eller fors\u00f8kt skjult av listef\u00f8rte personer.<\/p>\n<p>Rapporteringsplikten omfatter ikke bare ny informasjon. Personer og foretak som er i besittelse av informasjon om at en listef\u00f8rt enhet eller person eier eller kontrollerer penger eller formuesgoder i Norge, har en plikt til \u00e5 rapportere dette til DEKSA.<\/p>\n<p>Det forventes i utgangspunktet ikke at foretak gj\u00f8r historiske s\u00f8k for \u00e5 avdekke om de er i besittelse av slik informasjon, men der det foreligger konkrete forhold som tilsier at foretaket kan v\u00e6re i besittelse av slik informasjon, m\u00e5 dette unders\u00f8kes n\u00e6rmere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Eksempel<\/strong><\/p>\n<p>Et eiendomsmeglingsforetak som forut for en listef\u00f8ring har formidlet en eiendom til en person eller et selskap, som ikke var listef\u00f8rt p\u00e5 overtakelses- og tinglysingstidspunktet, men senere blir kjent med at personen er oppf\u00f8rt p\u00e5 en sanksjonsliste, vil v\u00e6re forpliktet til \u00e5 rapportere slik informasjon til DEKSA.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<h4><strong>6.3 Forholdet til rapportering etter hvitvaskingsloven<\/strong><\/h4>\n<p>Hvitvaskingsregelverket og sanksjonsregelverket er to selvstendige regelverk med ulike forpliktelser og ulike rapporteringsl\u00f8p. Plikten til \u00e5 rapportere ved frys etter sanksjonsregelverket fremg\u00e5r av\u00a0kapittel 6.1. Plikten til \u00e5 rapportere mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven \u00a7 26 til \u00d8kokrim, best\u00e5r som en selvstendig forpliktelse for rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven, selv om det rapporteres til DEKSA med hjemmel i sanksjonsregelverket. Det m\u00e5 vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om fryste midler som rapporteres til DEKSA, ogs\u00e5 skal rapporteres til \u00d8kokrim som et mistenkelig forhold etter hvitvaskingsloven.<\/p>\n<p>Dersom et forhold er rapportert til DEKSA, f\u00f8r det rapporteres til \u00d8kokrim etter hvitvaskingsregelverket (\u201cMT-rapport\u201d), anmodes det om at det i MT-rapporten fremg\u00e5r at forholdet er rapportert til DEKSA.<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                          <li class=\"item\">\n                <button class=\"title\">\n                  <span>7. Beslutning om b\u00e5ndlegging etter politiloven \u00a7 17 g<\/span>\n                  <span class=\"icon-arrow-right\"><\/span>\n                <\/button>\n\n                <div class=\"content grid\">\n                  <div class=\"wrapper grid-8 rg-0\">\n                    <div class=\"the-content\">\n                      <h4><strong>7.1 Hjemmel for b\u00e5ndlegging<\/strong><\/h4>\n<p>B\u00e5ndlegging skjer med hjemmel i politiloven \u00a7 17g, som lyder:<\/p>\n<p>&laquo;N\u00e5r noen med god grunn antas \u00e5 ha beg\u00e5tt en handling som rammes av straffeloven \u00a7\u00a7 131 f\u00f8rste ledd, 133, 134, 135, 136 eller 136a, eller fors\u00f8k p\u00e5 dette, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste beslutte \u00e5 b\u00e5ndlegge samtlige formuesgoder som tilh\u00f8rer, eies, innehar eller kontrolleres av:<\/p>\n<ol>\n<li>vedkommende<\/li>\n<li>et foretak vedkommende eier eller har kontroll over, eller<\/li>\n<li>et foretak eller en person som handler p\u00e5 vegne av eller p\u00e5 instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b<\/li>\n<\/ol>\n<p>Formuesgoder som er n\u00f8dvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, hans eller hennes husstand eller noen han eller hun fors\u00f8rger, kan ikke b\u00e5ndlegges (se kapittel 7.3).<\/p>\n<p>Beslutningen skal v\u00e6re skriftlig, identifisere den beslutningen retter seg mot og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.<\/p>\n<p>B\u00e5ndlegging kan bare brukes n\u00e5r det er tilstrekkelig grunn til det, og kan ikke brukes n\u00e5r det etter sakens art eller forholdene ellers ville v\u00e6re et uforholdsmessig inngrep.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>7.2 Plikter, frister og opph\u00f8r<\/strong><\/h4>\n<p>PST skal snarest mulig, og senest innen syv dager etter at beslutning om b\u00e5ndlegging er fattet iht. politiloven \u00a7 17g, bringe saken inn for tingretten. Retten skal ved kjennelse avgj\u00f8re om beslutningen skal opprettholdes, jf. politiloven \u00a7 17h.<\/p>\n<p>Beslutningen forplikter finansforetak eller andre enheter til \u00e5 b\u00e5ndlegge midler tilh\u00f8rende eller knyttet til personer som rammes av en slik beslutning.<\/p>\n<p>Alle finansforetak har selv ansvar for \u00e5 holde seg oppdatert om beslutninger publisert p\u00e5 pst.no<a href=\"http:\/\/www.pst.no\/\">,\u00a0<\/a>samt ha rutiner som sikrer at eventuelle midler b\u00e5ndlegges umiddelbart, som vil si senest innen noen timer.<\/p>\n<p>En b\u00e5ndleggingsbeslutning gjelder kun i den perioden som angis i beslutningen. Hvis ikke b\u00e5ndleggingen begj\u00e6res forlenget og ny beslutning publiseres p\u00e5\u00a0<a href=\"https:\/\/pst.no\/\">pst.no<\/a>\u00a0skal b\u00e5ndleggingen oppheves av finansforetakene selv.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4><strong>7.3 Unntak for midler n\u00f8dvendig til underhold<\/strong><\/h4>\n<p>Formuesgoder som er n\u00f8dvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, vedkommendes husstand eller noen vedkommende fors\u00f8rger, kan ikke b\u00e5ndlegges jf. politiloven \u00a7 17g annet ledd.<\/p>\n<p>Det er ikke opp til finansforetaket \u00e5 vurdere hva som er n\u00f8dvendig underhold. Hvert enkelt foretak vil ikke ha den samlede oversikt over mistenktes \u00f8konomi. Hvis \u00abn\u00f8dvendig underhold (\u2026)\u00bb- p\u00e5stand anf\u00f8res fra person som rammes av en b\u00e5ndleggingsbeslutning m\u00e5 vedkommende henvises til PST.<\/p>\n                    <\/div>\n                  <\/div>\n                <\/div>\n              <\/li>\n                      <\/ul>\n        \n        \n\n      <\/div>\n    <\/div>\n\n  <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"text-editor block\">\n\n      <div class=\"text-editor-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"text-editor-wrapper rg-25 rg-s-20 main-text\">\n\n          <h2>Del II &#8211; Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om frysbestemmelsene<\/h2>\n            \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"link block-less-margin\">\n\n      <div class=\"link-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"link-wrapper rg-25 rg-s-20\">\n\n                        <a class=\"\" href=\"https:\/\/deksa.no\/ofte-stilte-sporsmal\/\" target=\"_self\" aria-label=\"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l\" >Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a>\n                      \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"link block-less-margin\">\n\n      <div class=\"link-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"link-wrapper rg-25 rg-s-20\">\n\n                        <a class=\"download-link\" href=\"https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2024\/12\/Vedlegg-1-Definisjoner-og-frysterminologi.pdf\" target=\"_blank\" aria-label=\"Vedlegg 1 Definisjoner og frysterminologi\" download>Vedlegg 1 Definisjoner og frysterminologi<\/a>\n                      \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n\n\n\n    <section class=\"link block\">\n\n      <div class=\"link-grid grid-12 grid-m-8 grid-s-4 inline-padding fade-me\">\n          <div class=\"link-wrapper rg-25 rg-s-20\">\n\n                        <a class=\"download-link\" href=\"https:\/\/deksa.no\/deksa-content\/uploads\/2024\/12\/Vedlegg-2.-Rapporteringsskjema-vedrorende-frysing-av-midler.docx\" target=\"_blank\" aria-label=\"Vedlegg 2 Rapporteringsskjema\" download>Vedlegg 2 Rapporteringsskjema<\/a>\n                      \n          <\/div>\n      <\/div>\n\n    <\/section>\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Frysbestemmelsene inneb\u00e6rer forpliktelse til \u00e5 fryse penger og formuesgoder som tilh\u00f8rer, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer, og forbud mot \u00e5 stille penger og formuesgoder til r\u00e5dighet for listef\u00f8rte.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":3774,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"slim_seo":{"title":"Finansielle sanksjoner - DEKSA","description":"Frysbestemmelsene inneb\u00e6rer forpliktelse til \u00e5 fryse penger og formuesgoder som tilh\u00f8rer, innehas eller kontrolleres av listef\u00f8rte personer, og forbud mot \u00e5 sti"},"footnotes":""},"class_list":["post-288","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/288","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=288"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/288\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4805,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/288\/revisions\/4805"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3774"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/deksa.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=288"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}